Kapselendoskopi versus koloskopi

Koloskopi er gullstandarden for kolorektal undersøkelse og diagnose av mistenkt kolorektal kreft, pre-maligne polypper og inflammasjon. Det er en invasiv test, men risikoen for blødning, perforering og infeksjon er lav. Undersøkelsen er imidlertid ressurskrevende og krever trenede endoskopører, støttepersonell og fasiliteter for å overvåke pasienter. De fleste undersøkelsene viser normale funn.

Selv om koloskopi også kan brukes til terapeutiske prosedyrer, som polyppektomi, er koloskopi først og fremst et diagnostisk verktøy. I Storbritannia opplever man nå at etterspørselen etter koloskopi overgår kapasiteten. Et alternativ er CT kolografi. Ulempen er at denne prosedyren innebærer strålebelastning og reserveres vanligvis for skjørere pasienter der koloskopi ikke kan eller bør utføres.

Kapselendoskopi av kolon er en ikke-invasiv undersøkelse som gir mindre ubehag enn koloskopi og kan utføres med mindre ressurser. Sensitiviteten til påvisning av polypper ≥ 10 mm angis til 88 prosent^1-2.

NICE i Storbritannia anbefaler at pasienter med fekal immunokjemisk test (FIT) ≥ 10 μg Hb/g feces bør henvises til snarlig koloskopi eller CT kolografi³. Som følge av ressursmangel er denne grensen nå hevet til FIT > 100 μg Hb/g. For å minske risikoen for forsinket diagnose av kolorektal kreft, foreslås det nå å gjøre kapselendoskopi dersom risikoen er intermediær (FIT 10-100 μg Hb/g).

Formålet med den aktuelle multisenterstudien fra Storbritannia publisert i Alimentary Pharmacology and Therapeutics var å undersøke sikkerhet, diagnostisk nøyaktighet og nytte av kapselendoskopi av kolon⁴. De inkluderte pasientene med mistenkt kolorektal kreft, hadde FIT ≤ 100 μg Hb/g feces og ble tilbudt kapselendoskopi (n=4878), koloskopi (n= 5025) eller CT kolografi (n=466). Forskerne utførte en paret sammenligning av funn hos de som trengte kolorektal endoskopi etter kapselendoskopi og registrerte kliniske utfall.

Kapselendoskopi ble trygt tolerert av 98 prosent av pasientene og identifiserte matchede svulster hos alle pasienter med kolorektal kreft når undersøkelsen var fullstendig og tilstrekkelig forberedt. Flere polypper ≥ 10 mm og 6–9 mm ble påvist ved kapselendoskopi enn ved koloskopi eller CT-kolografi.

Fullføring av undersøkelsen (74 prosent) og adekvat tømning før undersøkelsen (74  prosent) var dårligere ved kapselendoskopi enn for koloskopi og CT kolografi (begge 88 prosent). Imidlertid utførte kapselendoskopi en nyttig filterfunksjon hos 86 prosent av pasientene.

Forskerne konkluderer at kapselendoskopi er en trygg og nøyaktig undersøkelse for diagnostisering av kolorektal sykdom. Ved mistanke om kolorektal kreft mener forskerne at kapselendoskopi kompleterer eksisterende kolorektal diagnostikk med en akseptabel filterfunksjon og tilfører ekstra kapasitet til utredning av kolorektal sykdom.