Kardiobeskyttende glukosesenkende midler og demensrisiko
Er kardiobeskyttende glukosesenkende midler assosiert med redusert risiko for demens eller kognitiv svikt?

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
12. mai 2025
Demens er en ledende årsak til funksjonshemming globalt og anslås å påvirke ca. 75 millioner mennesker innen 20301-2. Diabetes er en risikofaktor for demens, beregnet til å utgjøre ca. 5 prosent av alle tilfeller av demens3-4. I tillegg er diabetes også en risikofaktor for iskemisk hjerneslag, som kan føre til vaskulær demens.
Kan glukosesenkende terapier redusere risikoen for demens? Det mangler robuste bevis for en slik effekt, men retningslinjer anbefaler bruk av SGLT2-hemmere og GLP-1 reseptor agonister (GLP-1RAs) som førstelinjebehandling hos pasienter med type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom eller risikofaktorer.
Målet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Neurology5 var å undersøke om kardiobeskyttende glukosesenkende terapi, sammenlignet med kontroller, var assosiert med en reduksjon i risiko for demens eller kognitiv svikt.
Medikamentene som inngikk i studien var SGLT2-hemmere, GLP-1RAs, metformin og pioglitazon.
Datamaterialet bestod av 26 randomiserte kliniske studier (N = 164.531). Forfatterne fant ingen signifikant sammenheng mellom kardiobeskyttende glukosesenkende terapi som gruppe og reduksjoner i kognitiv svikt eller demens (OR 0,83; 95% KI 0,60-1,14). Blant medikamentklasser var GLP-1RAs assosiert med en statistisk signifikant reduksjon i demens (OR 0,55; 95% KI 0,35-0,86), men ikke SGLT2-hemmere (OR 1,20; 95% KI 0,67-2,17).
Oppsummert skriver forfatterne at mens kardiobeskyttende glukosesenkende terapier ikke var assosiert med en generell reduksjon i demens av alle årsaker, fant denne metaanalysen av randomiserte kliniske studier at glukosereduksjon med GLP-1RA var assosiert med en statistisk signifikant reduksjon i demens av alle årsaker.
- GBD 2019 Ageing Collaborators. Global, regional, and national burden of diseases and injuries for adults 70 years and older: systematic analysis for the Global Burden of Disease 2019 study. BMJ. 2022;376:e068208. doi:10.1136/bmj-2021-068208 DOI
- Nichols E, Steinmetz JD, Vollset SE, et al; GBD 2019 Dementia Forecasting Collaborators. Estimation of the global prevalence of dementia in 2019 and forecasted prevalence in 2050: an analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. Lancet Public Health. 2022;7(2):e105-e125. doi:10.1016/S2468-2667(21)00249-8 DOI
- Livingston G, Huntley J, Sommerlad A, et al. Dementia prevention, intervention, and care: 2020 report of the Lancet Commission. Lancet. 2020;396(10248):413-446. doi:10.1016/S0140-6736(20)30367-6 DOI
- Livingston G, Sommerlad A, Orgeta V, et al. Dementia prevention, intervention, and care. Lancet. 2017;390(10113):2673-2734. doi:10.1016/S0140-6736(17)31363-6 DOI
- Seminer A, Mulihano A, O’Brien C, et al. Cardioprotective Glucose-Lowering Agents and Dementia Risk: A Systematic Review and Meta-Analysis. JAMA Neurol. Published online April 07, 2025. doi:10.1001/jamaneurol.2025.0360 DOI