Kardiobeskyttende glukosesenkende midler og demensrisiko

Demens er en ledende årsak til funksjonshemming globalt og anslås å påvirke ca. 75 millioner mennesker innen 2030^1-2. Diabetes er en risikofaktor for demens, beregnet til å utgjøre ca. 5 prosent av alle tilfeller av demens^3-4. I tillegg er diabetes også en risikofaktor for iskemisk hjerneslag, som kan føre til vaskulær demens.

Kan glukosesenkende terapier redusere risikoen for demens? Det mangler robuste bevis for en slik effekt, men retningslinjer anbefaler bruk av SGLT2-hemmere og GLP-1 reseptor agonister (GLP-1RAs) som førstelinjebehandling hos pasienter med type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom eller risikofaktorer.

Målet med denne systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Neurology⁵ var å undersøke om kardiobeskyttende glukosesenkende terapi, sammenlignet med kontroller, var assosiert med en reduksjon i risiko for demens eller kognitiv svikt.

Medikamentene som inngikk i studien var SGLT2-hemmere, GLP-1RAs, metformin og pioglitazon.

Datamaterialet bestod av 26 randomiserte kliniske studier (N = 164.531). Forfatterne fant ingen signifikant sammenheng mellom kardiobeskyttende glukosesenkende terapi som gruppe og reduksjoner i kognitiv svikt eller demens (OR 0,83; 95% KI 0,60-1,14). Blant medikamentklasser var GLP-1RAs assosiert med en statistisk signifikant reduksjon i demens (OR 0,55; 95% KI 0,35-0,86), men ikke SGLT2-hemmere (OR 1,20; 95% KI 0,67-2,17).

Oppsummert skriver forfatterne at mens kardiobeskyttende glukosesenkende terapier ikke var assosiert med en generell reduksjon i demens av alle årsaker, fant denne metaanalysen av randomiserte kliniske studier at glukosereduksjon med GLP-1RA var assosiert med en statistisk signifikant reduksjon i demens av alle årsaker.