Kardiometabolske risikofaktorer ved abdominal fedme og normal KMI

Det er en tverrsnittsstudie publisert i JAMA Network som har gransket dette¹.

Forfatterne skriver i sin introduksjon at kardiometabolske forstyrrelser er de viktigste årsakene til død og funksjonshemming globalt². I løpet av de siste 3 tiårene har den globale prevalensen av hjerte- og karsykdommer økt betydelig fra 271 millioner i 1990 til 523 millioner i 2019³. Tilsvarende har prevalensen av diabetes økt fra 198 millioner i 1990 til anslagsvis 828 millioner voksne i 2022, en økning på 630 millioner⁴. Denne voksende epidemien tilskrives i stor grad usunt kosthold og begrenset fysisk aktivitet, med fett, spesielt abdominal fedme, som den mest modifiserbare risikofaktoren som bidrar til disse forholdene⁵.

Abdominal fedme, spesielt overflødig visceralt fett rundt bukorganene, forstyrrer metabolske prosesser gjennom inflammatoriske cytokiner og hormoner, noe som fører til insulinresistens, dyslipidemi, høyt blodtrykk og nedsatt glukoseregulering⁶.

Ifølge denne studien med globale data innsamlet av Verdens Helseorganisasjon har mer enn 1 av 5 voksne med normal kroppsmasseindeks (KMI) abdominal fedme. Dataene var samlet inn mellom år 2000 og 2020 fra mer enn 470 000 deltakere i alderen 15 til 69 år i 91 land. Abdominal fedme ble definert som en midjeomkrets på minst 80 cm hos kvinner og 94 cm hos menn.

Den globale prevalensen av abdominal fedme var 45 prosent totalt og 22 prosent blant de med normal KMI. Abdominal fedme – selv hos personer med normal KMI – var konsistent assosiert med hypertensjon, diabetes og høye totalkolesterol- og triglyseridnivåer.

I en kommentar sier forfatterne at deres funn tyder på at både KMI og midjeomkrets begge bør måles for å gi en mer fullstendig og nøyaktig vurdering av kardiometabolsk risiko på tvers av ulike populasjoner.