Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Kardiovaskulære effekter av nye vektreduserende terapier

Fedmepandemien tiltar og fokuset på vektreduserende terapier har økt. Men hvilke kardiovaskulære effekter har disse terapiene?

Overvekt
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

15. des. 2023

European Heart Journal har publisert en oversikt over de kardiovaskulære effektene av dagens behandlingstilbud ved overvekt og fedme. Forfatterne viser til at prevalens av overvekt og fedme har nådd pandemiske proporsjoner1. Tilstandene øker risikoen for type 2 diabetes og hypertensjon, så vel som risikoen for kardiovaskulære (CV) sykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Den økende prevalensen av fedme kan motvirke de nylige fremskrittene innen primær- og sekundærforebygging av CV-sykdom.

Annonse

Overvekt og fedme er vanlig hos pasienter med CV-sykdom. Frem til nylig har ikke fedme vært et terapeutisk mål, fordi man ikke har hatt særlig effektive og sikre farmakologiske intervensjoner. Mange leger har dessuten ikke hatt kompetanse eller ressurser til å implementere livsstilsintervensjoner, og de kan ha begrenset kjennskap til farmakoterapi ved fedme.

De langsiktige CV-effektene av fedmefarmakoterapi er dessuten fortsatt usikre på grunn av begrensede CV-resultatdata med vekttap som primær intervensjon. Selv om gjeldende CV-retningslinjer anerkjenner viktigheten av vekttap, fokuserer de først og fremst på livsstilsendringer, med færre detaljer om strategier for å bruke farmakoterapi og kirurgi for fedme.

Imidlertid har den nylige 2022 American Diabetes Association/European Association for the Study of Diabetes konsensus2 om håndtering av type 2-diabetes flyttet opp vektkontroll til toppen av behandlingsalgoritmen, ved å prioritere bruken av farmakologiske intervensjoner som glukagonlignende peptid-1-reseptoragonister (GLP-1) (liraglutid, semaglutid) og dobbel glukoseavhengige insulinotrope polypeptid/glukagonlignende peptid-1-reseptoragonister (GLP-1 og GIP) (tirzepatid), som har kraftige vektreduserende effekter i tillegg til glukosesenkende effekter3.

I artikkelen i European Heart Journal presenterer forfatterne en oversikt over dagens vektreduserende behandlinger og deres effekt på CV-sykdom. Følgende terapier er listet opp etter deres vektreduserende effekt: orlistat, naltrekson/bupropion, liraglutid, intensiv livsstilsintervensjon, semaglutid, tirzepatid, gastrisk sleeve og gastrisk bypass. Den vektreduserende effekten er størst for kirurgi (> 20 prosent), mens tirzepatid gir høyest vekttap (ca. 18 prosent) ved farmakoterapi. De fleste behandlingen har gunstige effekter på blodtrykk og LDL.

Effekten på CV-sykdom er fortsatt uavklart for de fleste terapiene, men studier kommer nå på løpende bånd. SELECT-studien viste at semaglutid reduserte risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og død av kardiovaskulær sykdom med 20 prosent4. I STEP-HFpEF-studien fant man at semaglutid førte til klare forbedringer i symptomer og kliniske utfall blant pasienter med hjertesvikt og bevart ejeksjonsfraksjon5.

  1. Usman MS, Davies M, Hall ME, et al. The cardiovascular effects of novel weight loss therapies published online ahead of print, 2023 Nov 15. Eur Heart J. 2023;ehad664. doi:10.1093/eurheartj/ehad664 DOI
  2. Davies MJ, Aroda VR, Collins BS, et al. Management of Hyperglycemia in Type 2 Diabetes, 2022. A Consensus Report by the American Diabetes Association (ADA) and the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetes Care. 2022;45(11):2753-2786. doi:10.2337/dci22-0034 DOI
  3. Lehmann EW, Torekov SS. Glucagon-like peptide-1 receptor agonists: the key to healthy weight loss maintenance?. Cardiovasc Res. 2021;117(10):e120-e122. doi:10.1093/cvr/cvab249 DOI
  4. Lincoff AM, Brown-Frandsen K, Colhoun HM, et al. Semaglutide and Cardiovascular Outcomes in Obesity without Diabetes. N Engl J Med. 2023;389(24):2221-2232. doi:10.1056/NEJMoa2307563 DOI
  5. Kosiborod MN, Abildstrøm SZ, Borlaug BA, et al. Semaglutide in Patients with Heart Failure with Preserved Ejection Fraction and Obesity. N Engl J Med. 2023;389(12):1069-1084. doi:10.1056/NEJMoa2306963 DOI
Annonse
Annonse