Klinisk diagnose av pneumoni

Bakgrunn

Pneumoni, lungebetennelse, diagnostiseres og behandles i allmennpraksis ofte på klinisk grunnlag alene. I den aktuelle studien var formålet å fastslå den diagnostiske nøyaktigheten av klinisk bedømmelse basert på symptomer, tegn og kliniske funn til å påvise røntgenologisk pneumoni hos pasienter som presenterer seg med akutt hoste i allmennpraksis¹.

Materiale og metode

Hos 2810 europeiske pasienter med akutt hoste registrerte allmennlegene om de mente det forelå pneumoni eller ikke umiddelbart etter å ha tatt opp sykehistorien og gjennomført den fysiske undersøkelsen. Røntgen av lungene ble gjennomført innen 1 uke av lokale radiologer som var blindet i forhold til pasientkarakteristika.

Resultater

140 pasienter hadde radiologisk pneumoni (5%), hvorav 41 (29%) hadde fått denne diagnosen også som sin kliniske diagnose (sensitivitet). 31 (1%) pasienter hadde en klinisk pneumonidiagnose som ikke ble bekreftet med røntgen (n=2670). Blant pasienter som legen klinisk mistenkte å ha pneumoni, ble 57% diagnostisert med radiografisk pneumoni (positiv prediktiv verdi). Negativ prediktiv verdi, sensitivitet og spesifisitet av allmennlegens kliniske vurdering var henholdsvis 96%, 29% og 99%.

Sammenlignet med pasienter med en klinisk pneumonidiagnose så var det færre alvorlige symptomer blant pasienter med radiologisk pneumoni som ikke var klinisk mistenkt på forhånd (p<0.05).

Konklusjon

De prediktive verdiene av allmennlegens kliniske vurdering, særlig den høye negative prediktive verdien, er nyttig i rutinemessig praksis. Likevel, de fleste tilfeller med radiologisk pneumoni var ikke mistenkt ut fra klinikken. Det er derfor et behov for å styrke diagnostikken av klinisk pneumoni i allmennpraksis.

En innvending mot studien er at det kunne gå inntil 1 uke fra allmennlegen gjorde sin vurdering til røntgen ble tatt. I løpet av denne uken kunne tilstanden både gå tilbake eller den kunne forverres.