Kreftrisiko ved nyoppstått venøs tromboemboli

Allerede for 150 år siden beskrev Armand Trousseau at tromboflebitt kunne være et tegn på visceral malign sykom. Denne effekten av kreft på blodkoagulasjonen er fortsatt en stor utfordring for helsepersonell. Forstyrrelser i koagulasjonskaskaden, som kan manifestere seg som trombose, blødning og disseminert intravaskulær koagulasjon, er vanlig hos pasienter med kreft og har betydelige konsekvenser for behandling, prognose og livskvalitet^1-2.

Nå har en stor norsk populasjonsbasert kohortstudie publisert i Thrombosis and Haemostasis med data fra Tromsø4-7- og HUNT2-3-studiene, gitt oss nåtidige tall på sammenhengen mellom kreftsykdom og nyoppstått venøs tromboemboli (VTE) - både risikoen på kort sikt (≤1 år) og på lengre sikt (> 1 år)³.

Materialet bestod av 111.119 deltakere inkludert i Tromsø-studien over perioden fra 1994 til 2016, og i HUNT-studien i perioden 1995 til 2008. De inkluderte deltakerne ble fulgt ut 2020. Alle førstegangs krefttilfeller og VTE-hendelser ble registrert.

Blant 2506 individer med insident VTE fikk etterhvert 417 personer en kreftdiagnose i løpet av en oppfølgingsperiode på 5,2 år etter VTE-hendelsen. I modeller justert for alder, kjønn, kroppsmasseindeks, røyking og komorbiditeter, var hazard ratio verdiene for kreft

• etter 0 til 1 år: HR 4,57 (95 % KI 3,89–5,37)
• etter 1 til 3 år: HR 1,19 (95 % KI 0,93–1,52)
• etter > 3 år: HR 1,14 (95 % KI 0,99–1,31)

etter VTE-hendelsen sammenlignet med personer uten VTE, og risikoestimatene var spesielt uttalte ved 0 til 1 år etter uprovosert VTE: HR 5,63 (95 % KI 4,67–6,77).

Forskerne skriver i sin konklusjon at resultatene indikerer en forbigående og vesentlig økt risiko for kreftdiagnose innen 1 år etter en VTE-hendelse, og spesielt etter uprovosert VTE.