Langtidseffekt av immunoterapi mot allergi

Allergi forårsaker en unormal reaksjon fra immunsystemet på ellers ufarlige allergener og rammer 10–40 prosent av befolkningen. Luftveisallergi er en heterogen sykdom som forårsaker allergisk rhinitt og astma. 10–40 prosent av pasientene med allergisk rhinitt har allergisk astma og opptil 60–80 prosent av astmatiske pasienter opplever kroniske symptomer på allergisk rhinitt¹. Allergisk rhinitt er en velkjent risikofaktor for dårlig astmakontroll². Det er behov for behandlingsalternativer som retter seg mot den underliggende allergien og som gagner begge sykdommene.

Immunoterapi er den eneste behandlingen som rettes mot årsaken til allergi. Det oppnås økende toleranse mot utløsende agens gjennom gjentatte eksponeringer mot allergenet³. Behandlingen kan gis som tabletter eller som subkutane injeksjoner over en periode på minimum tre år. Randomiserte, kontrollerte studier har vist at immunoterapi gir vesentlig symptomreduksjon^4-5. Det er imidlertid sparsomt med langtidsdata som viser hvor effektiv behandlingen er over tid, og hvordan effekten er i den virkelige verden utenfor de vitenskapelige studiene. Å få svar på det var målsettingen med REACT-studien - "real world effectiveness in allergy immunotherapy".

REACT-studien⁶, som er publisert i The Lancet Regional Health (Europe), er en retrospektiv kohortstudie der data ble samlet inn i perioden fra 2007 til 2017. De inkluderte pasientene hadde allergisk rhinitt med eller uten astma, og de skulle være behandlet med immunoterapi før inklusjon i studienb. En matchet kontrollgruppe med de samme karakteristika og potensielle konfunderende variabler, inngikk i studien. Utfallene ble analysert som før og etter (pre og post) immunoterapi, og immunoterapigruppen ble sammenlignet med kontrollgruppen.

46 024 pasienter behandlet med immunoterapi ble matchet med kontrollindivider, og 14 614 pasienter ble inkludert i astmakohorten. Gjennomsnittsalderen til de som hadde fått immunoterapi var 29,5 år og 53 prosent var menn.

Gruppen som hadde fått immunoterapi, hadde over de ni årene observasjonsstudien varte, konsistent vesentlig lavere medikamentforbruk for sin allergiske rhinitt og/eller astma. Det var også vesentlig flere i immunoterapigruppen som kunne gå ned på astmabehandlingen. Dessuten var det en markant reduksjon i antall alvorlige astmaeksaserbasjoner. Det var også færre pneumonier, sykehusinnleggelser og varighet av innleggelser i immunoterapigruppen.

Ifølge forfatterne så bekrefter resultatene konklusjonene fra de vitenskapelige studiene. Immunoterapi mot allergi har langtidseffekt og vedvarende effekter i den virkelige verden. Og hos pasienter med samtidig astma, så reduserer immunoterapi risikoen for astmaeksaserbasjoner og pneumoni.