Lipidprofiler etter endringer i alkoholforbruket

Alkoholforbruk har blitt identifisert som en viktig bidragsyter til den globale sykdomsbyrden og står for nesten 10 prosent av globale dødsfall¹. Mens noen tidligere studier tyder på at lett til moderat alkoholforbruk kan redusere risikoen for aterosklerose, blir disse påstandene i tiltakende grad overskygget av økende beviser for alkohols skadelige effekter^2-4.

I et historisk perspektiv har en av de få gunstige helseeffektene av alkohol vært en bedring i lipidprofiler^5-6. Det er studier som har vist at alkoholinntak øker HDL- og synes å senke LDL-kolesterol^7-8. De fleste av disse studiene har imidlertid blitt utført på ganske høye alkoholmengder og observasjonstiden har vært relativ kort. I tillegg kommer at effekten av stans i alkoholkonsumet på kolesterolnivåene ikke har blitt adekvat undersøkt.

Formålet med denne japanske kohortstudien publisert i JAMA Network Open var å klargjøre sammenhengen mellom oppstart og avslutning av alkoholforbruk med påfølgende endringer i LDL- og HDL-kolesterol⁹.

De inkluderte individene møtte til årlige helsesjekker ved et senter for forebyggende medisin i Tokyo fra 2012 til 2022. Personer som ble behandlet med lipidsenkende medisiner, ble ekskludert.

Totalt inngikk 57.691 individer i studien, 53 prosent var kvinner og gjennomsnittsalderen var 47 år. Resultatene viste at stans i alkoholinntaket var signifikant assosiert med økte LDL- og reduserte HDL-kolesterol-nivåer sammenlignet med fortsatt alkoholinntak. Blant de som startet å innta alkohol så forskerne motsatte signifikante assosiasjoner - endringene i denne gruppen ble imidlertid først og fremst observert blant de med høyere forbruksnivåer.

Forskerne skriver i sin konklusjon at i denne kohortstudien av japanske årlige helsesjekkdeltakere, var alkoholoppstart assosiert med en beskjeden kolesterolforbedring, mens seponering var assosiert med mindre gunstige endringer. De anbefaler å kontrollere lipidprofilen etter livsstilsendringer i alkoholinntaket for å optimalisere risikostyringen for kardiovaskulær sykdom både på individ- og populasjonsnivå.