Long-covid infeksjon i pre-delta-, delta- og omikronepoken

Nye infeksjoner med SARS-CoV-2 fortsetter 4 år etter at pandemien begynte, til tross for fremskritt innen vaksiner, antivirale medisiner og forebyggende tiltak¹. Long-covid er fortsatt et folkehelseproblem. I USA er det beregnet at prevalensen av long-covid er 6,9 prosent blant ikke-institusjonaliserte personer i USA som tidligere var infisert med SARS-CoV-2².

Long-covid eller postacute sequelae of severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) infeksjon (PASC), kan påvirke mange organsystemer^3-4. Risikoen for PASC ser ut til å øke med større infeksjonsgrad og underliggende medisinske tilstander, og risikoen ser ut til å reduseres etter vaksinasjon mot covid-19^5-6.

Vi husker hvordan viruset muterte og endret seg under pandemien. Hvilken betydning hadde det og introduksjonen av vaksinasjon for risikoen for å utvikle PASC? Formålet med den aktuelle kohort-studien publisert i New England Journal of Medicine, var å undersøke dette⁷.

Forfatterne brukte data fra helsejournaler til å sammenligne en populasjon av 441.583 eldre med SARS-CoV-2 infeksjon i perioden mellom 1. mars 2020 og 31. januar 2022 og en kontrollgruppe på 4.748.504 eldre uten covid-infeksjon i den samme perioden.

Blant de uvaksinerte som ble infisert med SARS-CoV-2, var den kumulative insidensen av PASC i løpet av det første året etter infeksjon relatert til de ulike variantene av viruset:

• Pre-delta: 10,42 hendelser per 100 personer
• Delta: 9,51 hendelser per 100 personer
• Omikron: 7,76 hendelser per 100 personer

Blant de vaksinerte;

• I deltaperioden: 5,34 hendelser per 100 personer
• I omikronperioden: 3,50 hendelser per 100 personer

Vaksinerte personer hadde lavere kumulativ insidens av PASC etter 1 år enn uvaksinerte personer. Analyser av datamaterialet viste at nedgangen i insidens av PASC gjennom covid-pandemien kunne tilskrives tidsrelaterte effekter (endringer i viruset og andre tidsmessige effekter) i 28 prosent av tilfellene og 72 prosent kunne tilskrives vaksinene.

Forfatterne konkluderer at den kumulative insidensen av PASC i løpet av det første året etter SARS-CoV-2-infeksjon avtok i løpet av pandemien, men risikoen for PASC forble betydelig selv blant vaksinerte personer som hadde SARS-CoV-2-infeksjon i omikron-tiden. 

I en ledsagende leder i NEJM⁷ påpekes det at flere risikofaktorer disponerer pasienter for langvarig covid: sykdommens innledende alvorlighetsgrad, tidligere sykehusinnleggelse og sameksisterende tilstander som diabetes og hjerte-lungesykdom. Det er også klart at en rekke andre variabler påvirker risikoen for PASC:

• tiden pasienten var innlagt på sykehuset
• tidspunktet for eller mellom vaksinasjoner
• lengden av tiden siden den første infeksjonen eller mellom reinfeksjon
• tidspunktet for behandlingen
• tidspunktet for eksponering for en bestemt virusstamme
• og tidspunktet for oppkomsten av symptomer.

Disse mange variablene gjør både risikoestimater og prognostiske indikatorer usikre^8-9.