Lovende utprøvinger av mRNA-vaksiner mot HIV

Det er en studie i Science Translational Medicine som har vist denne effekten¹. Studien er også omtalt i Nature News².

Rundt 41 millioner mennesker globalt lever med HIV, som det i dag ikke finnes noen vaksine mot.

En sikker vaksine som induserer langsiktig immunitet er nødvendig for å få slutt på humant immunsvikt-virus (HIV)-epidemien³, men ingen kandidatvaksiner testet i fase 2b-3-studier har gitt tilstrekkelig beskyttende effekt til at de har blitt godkjente^4-5. En effektiv forebyggende HIV-vaksine vil sannsynligvis trenge å indusere potente, bredt nøytraliserende antistoffer (bnAbs) som kan blokkere opptaket av forskjellige sirkulerende HIV-stammer. For tiden pågår flere vaksinestudier for å indusere bnAbs.

For å designe vaksiner mot et virus, studerer forskere ofte hvordan kroppen fjerner patogenet fra systemet. Men HIV angriper immunsystemet, og kroppen klarer sjelden å eliminere viruset. Følgelig må kandidatvaksiner mot viruset gjennomgå mange tester i form av prøving og feiling. Det gjør HIV-vaksiner til et godt sted å bruke mRNA-teknologi.

Sammenlignet med andre vaksinetyper, kan mRNA-vaksiner modifiseres til lave kostnader raskt i løpet av måneder, noe som gjør det mulig for forskere å teste ut forskjellige strategier. Vaksinene fungerer ved å levere instruksjoner til celler, i form av mRNA, for å produsere spesifikke proteiner som vanligvis finnes på overflaten av virus. Dette induserer en immunrespons, som hjelper kroppen til å gjenkjenne og rydde ut et virus, dersom det skulle bli utsatt for de virkelige viruset.

Et forskermiljø i USA har nå utført en mindre fase 1-studie med 108 friske forsøkspersoner hvor de sammenlignet to vaksinetilnærminger. Deltakerne fikk hver tre doser av en enkelt vaksine, med lav eller høy dose, med flere ukers mellomrom; hvilken vaksine de fikk var randomisert.

HIV bruker et "konvolutt"-protein på den ytre membranen for å binde seg til og infisere celler. De to vaksinene instruerer mottakerens celler til å produsere membranbundne konvolutt-proteiner, noe som utløser produksjon av antistoffer. En ikke-membranbundet vaksine ble brukt som kontroll.

Omtrent 80 prosent av deltakerne som mottok en av vaksinene som laget membranbundne proteiner, fortsatte med å produsere antistoffer som kunne blokkere det proteinet fra å komme inn i cellene. Derimot produserte bare 4 prosent av deltakerne som fikk den ubundne proteinvaksinen, tilsvarende antistoffer.

Alle tre vaksinene ble godt tolerert av de fleste deltakerne, både i høye og lave doser. Imidlertid utviklet syv personer urtikaria - store, kløende utslett. Fem av dem hadde symptomer som varte i mer enn seks uker, noen til og med i årevis. Reaksjonen ble sett på tvers av alle tre vaksinekandidater, ved begge doser.

Forskermiljøet arbeider nå med å finne forklaringen på utviklingen av urtikaria for å forhindre denne bivirkningen, men mener det er ingen grunn til å stanse den eksperimentelle utviklingen av HIV mRNA-vaksiner.