Lukking av venstre aurikkel etter ablasjon for atrieflimmer

Kateterablasjon for atrieflimmer er en effektiv strategi for behandling av symptomatisk atriearytmi. Men på grunn av risikoen for tilbakefall av atrieflimmer, som kan være minimalt symptomatisk, anbefaler retningslinjer at peroral antikoagulasjon fortsetter på ubestemt tid hos pasienter som har moderat eller høy risiko for hjerneslag, uavhengig av resultatet av ablasjonsprosedyren¹. 

Dilemmaet er at peroral antikoagulasjonsbehandling har viktige negative effekter som økt risiko for blødninger og pasientbekymringer, noe som gjør at omtrent 1 av 4 stanser behandlingen før det er gått 1 år².

Kateterbasert lukking av venstre atrievedheng/aurikkel er en alternativ strategi for slagprofylakse.

Venstre atrievedheng er et hulrom/utposning i hjertets venstre atrium. Studier har vist at omtrent 90 prosent av alle embolier som gir hjerneslag hos pasienter med atrieflimmer, kommer fra venstre aurikkel. Ved å lukke venstre aurikkel reduseres risiko for emboli og hjerneslag.

Kateterbasert lukning av venstre aurikkel er et behandlingstilbud til enkelte personer med atrieflimmer hvor blodfortynnende behandling av ulike årsaker ikke er et godt alternativ. Behandlingen består i å føre en plugg via blodåresystemet og opp til hjertet gjennom innstikk i lysken ved hjelp av et tynt, mykt kateter³.

Det er uklart om lukning av venstre aurikkel er et alternativ til antikoagulasjonsbehandling⁴. Formålet med den aktuelle randomiserte studien av pasienter med atrieflimmer som hadde en forhøyet skår på CHA₂DS₂-VASc skalaen, og som gjennomgikk kateterablasjon, var å sammenligne effekten av etterfølgende antikoagulasjon med lukning av venstre aurikkel. Studien er publisert i The New England Journal of Medicine⁵.

Totalt 803 pasienter ble randomisert til lukning av venstre aurikkel og 797 fikk antikoagulasjon. Gjennomsnittsalderen var 70 år og 34 prosent var kvinner. Etter 36 måneder hadde blødning oppstått hos 8,5 prosent av pasientene i gruppen med lukning av venstre aurikkel og hos 18,1 prosent av pasientene i antikoagulasjonsgruppen. Død av enhver årsak, hjerneslag eller systemisk embolisme hadde oppstått hos henholdsvis 5,3 prosent og 5,8 prosent av pasientene; og større blødning hadde oppstått hos 3,9 og 5,0 prosent. Komplikasjoner relatert til lukningen av aurikkelen forekom hos 23 pasienter.

Oppsummert skriver forfatterne at blant pasienter som gjennomgikk kateterbasert atrieflimmerablasjon, var lukking av venstre atrievedheng assosiert med en lavere risiko for ikke-prosedyrerelatert større eller klinisk relevante blødninger enn peroral antikoagulasjon og var ikke dårligere enn oral antikoagulasjon med hensyn til død av enhver årsak, hjerneslag eller systemisk emboli ved 36 måneder.