Metastaserende prostatakreft

I 2021 ble det registrert 36.998 nye krefttilfeller i Norge¹. Prostatakreft er totalt sett den hyppigst forekommende kreftsykdommen i Norge og utgjør i rundt av 15 prosent av alle krefttilfellene. I 2021 var det 5188 nye tilfeller av prostatakreft. I 2020 var det 954 personer som døde av sykdommen. Likevel var 5 års overlevelse for perioden 2015-2019 nesten 96 prosent. Kumulativ risiko for å ha utviklet prostatakreft før fylte 75 år var 12,5 prosent i perioden 2015-2019, dvs. omtrent hver åttende mann vil få en prostatakreft diagnose før fylte 75 år. Alder, arvelige faktorer, ernæring og visse miljøfaktorer er primære risikofaktorer for å utvikle prostatakreft.

De fleste tilfeller av prostatakreft er adenokarsinomer. Ifølge Medscape² oppstår 70 prosent av prostatakrefttilfeller i den perifere sonen av kjertelen, 15-20 prosent oppstår i sentralsonen, og 10-15 prosent oppstår i overgangssonen. De fleste tilfeller av prostatakreft er multifokale, med samtidig involvering av flere soner i prostata.

Ifølge amerikansk kreftstatistikk har 78 prosent lokalisert sykdom på diagnosetidspunktet, lymfeknutespredning foreligger hos 12 prosent og 6 prosent har fjernmetastaser³.

Hos pasienter som får påvist prostatakreft uten metastaser, er behandlingsalternativene prostatektomi, strålebehandling, brakyterapi eller observasjon ("watchful waiting"). Pasienter uten metastaser blir enten bare observert, eller de får anti-testosteron behandling for å undertrykke eller inaktivere kreften. Etter prostatektomi er PSA ofte ikke påvisbart hvis pasienten er helbredet av sykdommen. Økning i PSA er det første tegnet på residiv².

Benvev er det vanligste stedet for prostatakreftmetastaser⁴. 85 prosent av pasientene med metastatisk sykdom utvikler benmetastaser. De forekommer i ryggraden, bekkenet, korsryggen og lårbenet. Endringene er osteoblastiske, osteolytiske eller blandede⁵. Noen ganger kan metastaser fra vertebralkroppen til epiduralrommet forårsake epidural kompresjon av ryggmargen⁶. I tillegg metastaserer prostatakreft til lymfeknutene. Klart sjeldnere sprer sykdommen seg til huden, subkutant vev, gastrointestinalkanalen og hjernen. Hudmetastaser er ekstremt sjeldne og ble i en studie funnet hos 0,3 prosent⁷.

Ryggmargskompresjon på grunn av prostatakreft er en onkologisk nødsituasjon. Uten behandling kan pasienten bli lammet. Det første symptomet er ryggsmerter. Eventuelle nyoppståtte ryggsmerter bør vurderes grundig. Hvis det er mistanke om nevrologiske funn, bør MR av thorax og lumbalcolumna utføres. Hvis det er tegn på kompresjon av ryggmargen, bør pasienten umiddelbart vurderes for kirurgi - kirurgisk kastrasjon på pasienter som ikke bruker hormonbehandling og eventuell laminektomi - samt stråling og oppstart med steroider⁸.