Monoklonale antistoffer revolusjonerte biomedisinsk vitenskap og helsetjeneste

Den aktuelle lederartikkelen¹ markerer at det nå er 50 år siden Nature 7. august 1975 publiserte en artikkel som har hatt noen av de største innvirkningene på vitenskap og helsetjeneste i moderne tid. Artikkelen var skrevet av biokjemikerne Georges Köhler og César Milstein og beskrev en metode for å lage kopier av antistoffer i laboratoriet - kalt monoklonale antistoffer². Köhler og Milstein fikk i 1984 Nobelprisen i fysiologi og medisin for sitt arbeide med monoklonale antistoffer.

Antistoffer produsert av immunsystemet er spesifikke for enkeltstående, unike antigener - molekyler som genereres av virus, bakterier og andre fremmede stoffer som invaderer kroppen og prøver å overmanne dens forsvar. Monoklonale antistoffer kan produseres i store mengder og kan utformes for å gjenkjenne ethvert mål. I klinikken brukes de til å diagnostisere og behandle en rekke tilstander, inkludert autoimmune sykdommer³, allergi⁴ og kreft⁵.

Monoklonale antistoffer er antistoffer som har helt lik reaksjonsevne fordi de produseres av genetisk identiske celler, altså fra én klon. Monoklonale antistoffer reagerer derfor mot ett og samme antigen⁶.

Så langt har mer enn 200 antistoffmedikamenter blitt utviklet og har revolusjonert behandlingen av en lang rekke sykdommer.

Köhler og Milsteins artikkel var kulminasjonen av en verdensomspennende innsats for å forstå antistoffer: deres opprinnelse, struktur, mekanisme og rolle i kroppens immunsystem. De fulgte opp teorien om at somatiske mutasjoner er forklaringen på antistoffers mangfold og foreslo en mekanisme for å begrense disse mutasjonene til spesifikke genregioner. Etterhvert lyktes flere forskergrupper i å finne måter til å dyrke antistoffproduserende celler i laboratorier. Milstein brukte dette til å gjøre eksperimentelle studier på myelom. Ved å immunisere mus med et spesielt antigen og hente ut friske B-celler fra dyrets milt, predikerte de at det ville trigge produksjonen av antistoffer spesifikke til det antigenet. Den antistoffproduserende B-cellen ble deretter smeltet sammen med en musemyelomcelle, og skapte en hybrid kalt hybridom. Ved å bruke denne teknikken var de i stand til å produsere ubegrensede mengder antistoffer med kjent spesifisitet.

Milsteins lab delte denne oppfinnelsen med andre forskermiljøer rundt om i verden, og på den måten ble dagens industri skapt - uten patentering. Denne industrien fortsetter å ekspandere og utviklingen ser ut til å aksellerere ved hjelp av kunstig intelligens - ikke minst i å designe antistoffer med medikament-liknende egenskaper.

Lederartikkelen fremhever at denne revolusjonen ikke hadde vært mulig uten fri utveksling av kunnskap og materialer.