mRNA-vaksiner endrer medisinen

På bare tre korte år har mRNA-vaksiner reddet millioner av liv, og nå har personene bak oppdagelsen vunnet Nobelprisen i medisin¹. Og dette er bare starten. Nature News har sett nærmere på det som skjer².

Gjennombruddet med covid-vaksinen har ført til en betydelig aktivitet med å utvikle nye mRNA-vaksiner for bruk mot infeksjoner, kreft og sjeldne genetiske sykdommer.

mRNA-vaksinene har ført til et paradigmeskifte, ikke bare på grunn av sin effekt og sikkerhet, men også for hastigheten de ble utviklet og rullet ut med under covid-19-pandemien. Potente og effektive vaksiner kan utvikles i løpet av uker.

Vaksinene leverer mRNA som instruerer en persons celler til å lage kopier av virale proteiner, som fungerer som antigener. Denne prosessen stimulerer kroppen til å generere beskyttende antistoffer og virusbekjempende immunceller. Det syntetiske mRNA kan designes og produseres i løpet av dager, noe som gjør det mulig raskt å endre vaksinen ettersom viruset muterer og endrer seg - som ved influensa og SARS-CoV-2.

Vaksineprodusenter er i ferd med å utvikle en rekke nye mRNA-vaksiner. Særlig spennende er det at teknologien kan gjøre en stor forskjell mot patogener som vi enda ikke har klart å lage vaksiner mot, som for eksempel cytomegalovirus³.

mRNA-vaksiner kan også brukes i kampen mot kreftsykdommer. Forsøk med tradisjonelle vaksiner har ofte mislyktes fordi maligne celler muterer raskt, noe som svekker effekten av vaksinen. Med mRNA kan forskere utvikle kreftvaksiner som retter seg mot dusinvis av antigener på tumorceller samtidig. Å treffe flere mål samtidig kan gjøre det vanskeligere for kreftceller å utvikle måter å unngå immunresponser fremkalt av en vaksine. Kliniske studier med mRNA-vaksiner mot kreftsykdommer pågår - personaliserte kreftvaksiner rettet mot en samling av muterte proteiner som finnes i individets egen svulst. Det pågår også studier der mRNA-instruksjoner kan stimulere til dannelse av immunstimulerende molekyler, som cytokiner, som kan forsterke effekten av eksisterende immunoterapier mot kreft⁴.

Et annet område der mRNA-teknologien åpner nye muligheter, er innenfor genomredigering. mRNA kan sende instruksjoner til enzymer inne i cellene om å endre proteiner, men samtidig få enzymene til å forsvinne etter at de har gjort jobben sin. Problemet frem til før mRNA-teknologien har vært at enzymene fortsetter å virke etter at jobben deres er utført, noe som øker risikoen for uønskede effekter. Ettersom forskere utvikler forbedrede måter å målrette mRNA til ønskede steder i kroppen, vil dets potensiale for genomredigering utvides. Det øker muligheten for å utvikle mange nye medisiner mot mange ulike sykdommer.