Nesevaksiner mot luftveisinfeksjoner

Slimhinneoverflater som dekker luftveiene og fordøyelseskanalene blir konstant utsatt for mange inhalerte eller inntatte mikrober^1-2. Disse overflatene krever derfor et svært tilpasset slimhinneimmunsystem som induseres og styres uavhengig av systemiske immunresponser. Forsøk på å redusere belastningen av slimhinneinfeksjoner har pågått i mange år.

Det har vært studier av nasal administrering av vaksiner, blant annet av influensa- og SARS-CoV-2-virus. Likevel har det ikke vært noe gjennombrudd for nesevaksiner mot luftveisinfeksjoner.

Den aktuelle artikkelen publisert i Nature viser til at covid-19 pandemien aktualiserte immunisering av slimhinnene³. Mens injiserbare vaksiner induserer produksjon av nøytraliserende IgG-antistoffer⁴, så er de mindre effektive til å indusere IgA-responser og kan ikke beskytte slimhinnene lokalt der invasjonen av mikrobene skjer⁵.

Nasale vaksiner har den fordelen at de ikke bare induserer systemiske immunresponser (som IgG), men også patogen-spesifikk slimhinneimmunitet (som IgA). Summen blir en omfattende immunitet som også innebærer langtidseffekter^6-7.

Fordi luftveisinfeksjoner initieres ved slimhinneoverflater i luftveiene, anses nesevaksinasjon som et rasjonelt middel for å indusere beskyttelse mot patogener som SARS-CoV-2, influensavirus, respiratorisk syncytialvirus (RSV), Streptococcus pneumoniae og andre^8-10.

For at en nesevaksine skal være vellykket, må kompleksiteten til de relevante anatomiske, fysiologiske og immunologiske egenskapene, inkludert sentralnervesystemets nærhet til nesehulen, vurderes. Den aktuelle artikkelen beskriver tidligere og nåværende innsats så vel som fremtidige retninger for å utvikle sikre og effektive nesevaksiner til forebygging av luftveisinfeksjoner.