Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Nevroutviklingsforstyrrelser hos barn til mødre med spiseforstyrrelser

Hva er risikoen for nevroutviklingsforstyrrelser hos barn født av mødre med nåværende eller tidligere spiseforstyrrelser? En svensk studie gir oss svar.

Spiseforstyrrelse

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

9. feb. 2022

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Spiseforstyrrelser er komplekse og alvorlige psykiatriske forstyrrelser karakterisert ved en irrasjonell frykt for fedme i kombinasjon med vektkontrollerende atferd som medfører fysiske komplikasjoner og nedsatt psykososial funksjon1. Ni av ti med spiseforstyrrelser er unge kvinner, noe som gjør det viktig å skaffe kunnskap om hvordan en spiseforstyrrelse påvirkes av graviditet og vice versa, samt om tilstanden påvirker den fremtidige helsen til barn av mødre med spiseforstyrrelser2. Tidligere studier har vist at både pågående og tidligere maternell spiseforstyrrelse er forbundet med økt risiko for en rekke svangerskaps og neonatale komplikasjoner3-5.

Annonse

I denne studien fra Sverige publisert i JAMA Network Open6 var formålet å se om det var noen sammenheng mellom maternell spiseforstyrrelse, tidligere eller pågående, og risiko for neuropsykiatrisk sykdom hos avkommet. Det var en populasjonsbasert, prospektiv, kohort studie som pågikk i tidsrommet 1990 til 2012. Barn av eksponerte mødre med spiseforstyrrelser ble matchet med barn av mødre uten spiseforstyrrelser. Oppfølgingen av barna ble avsluttet i 2017.

Alle barna ble fulgt opp fra 1-års alder for autisme spektrumforstyrrelse (ASD) og fra 3-års alder for ADHD (attention-deficit/hyperactivity disorder).

52 878 barn ble inkludert i analysen. Maternell spiseforstyrrelse eksponering (n= 8813) var forbundet med økt risiko:

For ADHD:

  • For de med anorexia nervosa var hazard ratio, HR 1.42 (95% KI 1.23-1.65)
  • For bulimia nervosa var HR 1.91 (95% KI 1.43-2.54)
  • For uspesifisert spiseforstyrrelse var HR 2.00 (95% KI 1.72-2.32)

For ASD:

  • Anorexia nervosa HR 2.04 (95% KI 1.58-2.63)
  • Bulimia nervosa HR 2.70 (95% KI 1.68-4.32)
  • Uspesifisert spiseforstyrrelse HR 1.95 (95% KI 1.49-2.54)

Etter justering for parentale konfundere forble risikoen for ADHD signifikant forhøyet, mens risikoen for ASD blant barn av mødre med bulimia nervosa ikke lenger var signifikant.

Pågående anorexia nervosa var forbundet med signifikant høyere risiko for ADHD, HR 2.52 (95% KI 1.86-3.42) og ASD, HR 3.98 (95% KI 2.49-6.27) sammenlignet med risikoen blant de med tidligere sykdom: ADHD, HR 1.26 (95% KI 1.06-1.48) og ASD, HR 1.81 (95% KI 1.38-2.38).

Forfatterne konkluderer at funnene tyder på at barn født av mødre med spiseforstyrrelser, spesielt forstyrrelser som var aktive under svangerskapet, hadde økt risiko for å utvikle ADHD og ASD. Sammenhengen kunne ikke forklares fullt ut av foreldrenes psykiatriske komorbiditeter, og blant barn av mødre med anorexia nervosa og bulimia nervosa kunne den ikke forklares med umålt familiær konfundering.

  1. Treasure J, Duarte TA, Schmidt U. Eating disorders. Lancet. 2020;395(10227):899-911. doi:10.1016/S0140-6736(20)30059-3 DOI
  2. Easter A, Bye A, Taborelli E, et al. Recognising the symptoms: how common are eating disorders in pregnancy? Eur Eat Disord Rev. 2013;21(4):340-344. doi:10.1002/erv.2229 DOI
  3. Koubaa S, Hällström T, Hirschberg AL. Early maternal adjustment in women with eating disorders. Int J Eat Disord. 2008;41(5):405-410. doi:10.1002/eat.20521 DOI
  4. Mantel Ä, Hirschberg AL, Stephansson O. Association of maternal eating disorders with pregnancy and neonatal outcomes. JAMA Psychiatry. 2020;77(3):285-293. doi:10.1001/jamapsychiatry.2019.3664 DOI
  5. Linna MS, Raevuori A, Haukka J, et al. Pregnancy, obstetric, and perinatal health outcomes in eating disorders. Am J Obstet Gynecol. 2014;211(4):392.e1-392.e8. doi:10.1016/j.ajog.2014.03.067 DOI
  6. Mantel Ä, Örtqvist AK, Hirschberg AL, Stephansson O. Analysis of Neurodevelopmental Disorders in Offspring of Mothers With Eating Disorders in Sweden. JAMA Netw Open. 2022;5(1):e2143947. doi:10.1001/jamanetworkopen.2021.43947 DOI
Annonse
Annonse