Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Ny behandling av myasthenia gravis

Antistoffer spiller en sentral rolle i autoimmune sykdommer, som myasthenia gravis. En ny antistoffbehandling har lovende effekter - kanskje også ved andre autoimmune sykdommer?

Myasthenia gravis
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

23. juli 2025

Myasthenia gravis er en lidelse der autoreaktive B-celler produserer autoantistoffer som påvirker postsynaptisk nevromuskulær signaloverføring ved å angripe acetylkolinreseptorer eller relaterte molekyler, noe som forårsaker fluktuerende muskelsvakhet1. De fleste pasienter har generalisert myasthenia gravis, og omtrent 80 prosent har påvisbare antistoffer mot acetylkolinreseptorer. Imidlertid har en mindre prosentandel (7 til 10 prosent) påvisbare antistoffer mot muskelspesifikk kinase2.

Annonse

Lengelevende plasmaceller (CD19+ og, mer vanlig, CD20−) antas å være den primære kilden til acetylkolinreseptor-autoantistoffer, mens kortlevede plasmablaster (CD19+ og CD20+) kan være hovedkilden til muskelspesifikke kinase-autoantistoffer3.

Den tradisjonelle behandlingen har vært kortikosteroider som kan påvirke antistoffproduksjonen, men det skjer ganske sakte og med betydelige bivirkninger. Direkte blokkering av antistoffproduksjon kan hjelpe, men tidligere studier som har brukt antistoffer rettet mot CD20, en overflatemarkør som finnes på mange B-celler, har gitt blandede resultater.

I den aktuelle studien publisert i New England Journal of Medicine4 brukte forskerne et antistoff (inebilizumab, et monoklonalt antistoff) som binder seg til CD19, en overflatemarkør som spesielt finnes på lengelevede plasmaceller som sannsynligvis er hovedkilden til de patogene antistoffene ved myasthenia gravis.

Deltakerne som ble randomisert til å motta antistoffet, hadde større forbedring i det primære utfallet, som var en skala som målte vansker med daglige aktiviteter. Andre sekundære målinger forbedret seg også hos de som fikk antistoffet, og i hvert fall i løpet av studien var det ingen alvorlige bivirkninger.

Spørsmålet som stilles i et ledsagende notat fra redaktøren5, er om antistoffer som binder CD19 kan være en del av løsningen for andre antistoff-medierte autoimmune sykdommer. Selv om disse midlene har sine risikoer, tyder andre studier på at anti-CD19-antistoffer kan være en effektiv og praktisk behandling ved en rekke sykdommer.

  1. Narayanaswami P, Sanders DB, Wolfe G, et al. International Consensus Guidance for Management of Myasthenia Gravis: 2020 Update. Neurology. 2021;96(3):114-122. doi:10.1212/WNL.0000000000011124 DOI
  2. Gilhus NE, Tzartos S, Evoli A, Palace J, Burns TM, Verschuuren JJGM. Myasthenia gravis. Nat Rev Dis Primers. 2019;5(1):30. Published 2019 May 2. doi:10.1038/s41572-019-0079-y DOI
  3. Yi JS, Guptill JT, Stathopoulos P, Nowak RJ, O'Connor KC. B cells in the pathophysiology of myasthenia gravis. Muscle Nerve. 2018;57(2):172-184. doi:10.1002/mus.25973 DOI
  4. Nowak RJ, Benatar M, Ciafaloni E, et al. A Phase 3 Trial of Inebilizumab in Generalized Myasthenia Gravis. N Engl J Med. 2025;392(23):2309-2320. doi:10.1056/NEJMoa2501561 DOI
  5. Rubin EJ. Inebilizumab for Treatment of Myasthenia Gravis. NEJM June 19, 2025. mail.google.com
Annonse
Annonse