Ny medisin mot schizofreni

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse, et syndrom, som preges av tre kategorier symptomer^1-2:

• Psykotiske (positive) symptomer. Hallusinasjoner, tankeforstyrrelser og vrangforestillinger som endrer oppfattelse, tanker, følelser og handlinger.
• Negative symptomer. Innskrenkninger først og fremst i følelseslivet som fører til sosial tilbaketrekning og svekket sosial fungering.
• Kognitive symptomer. Ofte en grunnleggende og karakteristisk endring av tenkning, persepsjon og affekter - sviktende oppmerksomhet og forstyrret evne til å planlegge

Schizofreni er en invalidiserende hjernesykdom som ofte begynner i slutten av ungdomsårene eller tidlig voksen alder og som vanligvis følges av et kronisk forløp preget av tilbakefall, sykehusinnleggelser og betydelig sykelighet og dødelighet^1-2. Det er en ledende årsak til funksjonshemming³. Schizofreni har en av de høyeste dødelighetsratene blant alle psykiatriske sykdommer. Forventet levealder er redusert med 15–30 år, og det er en estimert livstids selvmordsrate på 5 prosent⁴.

Hovedbehandlingen av schizofreni er antipsykotiske medikamenter. Det er mer enn 30 ulike antipsykotika på markedet, og alle virker direkte eller funksjonelt som D₂-dopaminreseptor antagonister⁵. Mange har også tilleggseffekter. Det skilles mellom første- og andregenerasjons antipsykotika, hvorav de siste dominerer bruken i dag. De etablerte antipsykotika har effekt på de positive symptomene, mens virkningen på de negative og kognitive symptomene er dårlig. I tillegg kommer at mer enn 30 prosent av personer med schizofreni er behandlingsresistente til antipsykotika⁶.

Dagens antipsykotika er dessuten beheftet med tildels betydelige bivirkninger som ekstrapyramidale motoriske symptomer eller akatisi, tardiv dyskinesi, hyperprolaktinemi, vektøkning, metabolske forstyrrelser og somnolens eller sedasjon, som hver bidrar til betydelig morbiditet. Disse bivirkningene fører til at mellom 40 og 50 prosent stanser behandlingen med påfølgende tilbakefall⁷. Noen av disse bivirkningene dukker først opp etter langvarig bruk.

Økende dokumentasjon tyder på at muskarin acetylkolinreseptorer er involvert i patofysiologien ved schizofreni og representerer lovende nye behandlingsmål⁸. Xanomelin er en muskarinreseptoragonist som ikke blokkerer D₂ dopaminreseptorer. Xanomelin-trospium (KarXT) kombinerer xanomelin med trospiumklorid som minsker xanomelin-relaterte bivirkninger assosiert med perifere muskarin reseptorer. 

The Lancet⁹ har publisert en randomisert, dobbel-blind, placebokontrollert, fleksibelt dosert fase 3-studie over 5 uker, EMERGENT-2-studien som hadde som mål å vurdere effekten og sikkerheten til KarXT hos personer med schizofreni som opplever akutt psykose. 252 pasienter ble inkludert i studien. Alle sammenligninger av effekt og bivirkninger var signifikant gunstigere med KarXT.

Forfatterne konkluderer at KarXT effektivt reduserte positive og negative symptomer og ble generelt godt tolerert. Resultatene støtter potensialet for KarXT til å representere en ny klasse av effektive og godt tolererte antipsykotiske medisiner basert på aktiverende muskarinreseptorer, og uten den D2-dopaminreseptorblokkeringsmekanismen til alle nåværende antipsykotiske medisiner. Resultater fra ytterligere studier, inkludert den identiske EMERGENT-3-studien og de åpne EMERGENT-4- og EMERGENT-5-studiene over 52 uker, vil gi ytterligere informasjon om effekten og sikkerheten til KarXT hos personer med schizofreni.