Nytten av generelle helsesjekker

Generelle helseundersøkelser hos personer som føler seg friske gjøres rutinemessig i en del land, og er en problemstilling fastleger her i landet også regelmessig må forholde seg til. De fleste screeningtester brukt ved generelle helseundersøkelser har mangelfull dokumentasjon. Vi vet også at screening fører til økt bruk av diagnostiske og terapeutiske intervensjoner, og kan øke risikoen for pasientskade.

Cochrane Library publiserte nylig en oppdatering av en systematisk oversikt om nytten av generelle helsesjekker¹. Oversikten omfatter 17 randomiserte kontrollerte studier med til sammen 251 891 deltakere. De inkluderte studiene var utført i blant annet Danmark, Sverige, England og USA i perioden mellom 1963 og 1999.

Konklusjonen er at generelle helsesjekker ikke fører til at du lever lengre. Sannsynligvis reduseres heller ikke dødeligheten av hjerte/karsykdommer. De fant lite som tydet på at generelle helsesjekker har en gevinst. Skadelige effekter, antall diagnoser som følge av undersøkelsene og igangsatte behandlinger var mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene.

En mulig forklaring på funnene, ifølge artikkelforfatterne, er at allmennlegene i de fleste tilfeller identifiserer og agerer på personer med mulig økt risiko for sykdom uavhengig av helsekontroller. En annen tenkelig årsak, mente de, kan være at personer med høy risiko ikke etterspør eller møter på generelle helsesjekker, eventuelt at de ikke følger opp foreslåtte tester og undersøkelser.

Studiene som var inkludert var alle utført for 20 år siden eller mer, og undersøkelser som blodtrykk, høyde og vekt eller EKG var ikke en del av helsesjekken i flertallet av studiene. Overførbarheten til dagens situasjon med tanke på forekomst av risikofaktorer og sykdom i befolkningen, tilgjengelige undersøkelser og nyere terapiformer, er usikker.