På tide å forlate KMI som mål på fedme?

Nature News reiser dette spørsmålet i en artikkel¹. Den viser til at kroppsmasseindeks (KMI) har blitt brukt i flere tiår som internasjonal standard for å bestemme hva som er sunn vekt. Verdien fungerer som en proxy for kroppsfett, og høyere tall kan indikere økt risiko for metabolsk sykdom og død. Men KMI måler ikke kroppsfett, og den ignorerer også faktorer som påvirker hvor sunn noen er ved en gitt vekt - inkludert alder, kjønn og rase. Ikke alle med høy KMI har dårlig helse eller økt risiko for død^2-3.

Det er forklaringen på at stadig flere mener vi bør ta i bruk mer sofistikerte indekser i diagnostikken og behandlingen av fedme. Men bølgen av nye vektreduserende medikamenter har forsterket fokuset på KMI som hovedkriteriet for fedmebehandling. Spesialister er bekymret for at den økende etterspørselen etter disse medikamentene vil forverre avhengigheten av KMI som det eneste diagnostiske verktøyet.

Nature News siterer en forsker ved Stanford University som sier at "når vi kun ser på høyde og vekt, vet vi ingenting om helsestatus til individet".

Likevel, KMI korrelerer med risikoen for død på populasjonsnivå: risikoen er forhøyet i den lave enden av BMI-spekteret, der en person anses som undervektig, synker i midten og går gradvis opp igjen i den høyere enden, hvor overvekt og deretter fedmekategorier ligger.

En studie² publisert i juli 2023 fant at risikoen for død for voksne i overvektskategorien var lik risikoen for personer med "sunn" vekt, noe som gjenspeiler tidligere analyser³. En annen studie⁴ fant at rundt 30 prosent av deltakerne med fedme hadde god kardiometabolsk helse, definert av faktorer som inkluderte blodtrykk og kolesterolnivå. Omtrent samme prosentandel av personer med en sunn KMI ble ansett som kardiometabolsk usunne.

Enkelheten til KMI er sannsynligvis det som har holdt den så fremtredende. "KMI koster ingenting - det er billig og raskt," sier en forsker, men legger til at "det hindrer oss fra å erkjenne at vekt ikke er en god proxy for helse".

Problemet er at KMI er en dårlig proxy for kroppsfett. To personer med samme KMI kan ha forskjellige mengder fett. Ved en gitt KMI har eldre personer mer fett og mindre muskelmasse enn yngre personer har. Og kvinner har ofte mer kroppsfett enn menn ved samme KMI. I tillegg kommer at kroppsfettet hos kvinner ofte er i baken, hoftene og lårene, mens det hos menn vanligvis samler seg som magefett, noe som er knyttet til dårligere helseresultater. KMI fanger ikke opp disse forskjellene.

Overskuddsfett er farligst når det omgir organer. Visceralt fett er mer metabolsk aktivt enn underhudsfett og er assosiert med insulinresistens, hjertesykdom og andre metabolske sykdommer. Den amerikanske legeforeningen tar til orde for å kombinere KMI med andre mål som midjemål. Klinikere bør også inkludere i sine vurderinger både kolesterol, blodsukker, familiehistorie og genetiske faktorer, som har stor betydning i bedømmelsen av fedme og relaterte tilstander - noe vi i Norge gjør med å bruke NORRISK-kalkulatoren til å beregne kardiovaskulær risiko.

Det er prosesser i gang med å utvikle og teste nye risikomodeller, men disse modellene vil nok være mer omstendelige å bruke i klinisk praksis enn hva KMI er.