Påvirker slimpropper ved kols dødeligheten?

I 2020 var kols den femte hyppigste dødsårsaken i Norge¹. Kols forekommer hos ca. 6 prosent av befolkningen over 40 år, tilsvarende ca. 150 000 personer². I Norge er forekomsten nå på vei ned, noe som har sammenheng med at stadig færre er dagligrøykere.

Dysfunksjon av slim er en sentral patologi hos pasienter med kols. Det medfører overflødig slimproduksjon, hypersekresjon og redusert fjerning av slim, noe som fører til akkumulering av slimpropper i luftveiene³. Det er ved CT funnet okkluderende slimpropper hos 25 til 67 prosent av pasienter med kols, noe som fører til luftveisobstruksjon, lavere oksygenmetning og redusert fysisk kapasitet^4-5. Det er også vist at hos kols-pasienter vedvarer slike slimpropper hos cirka 70 prosent etter 1 år og 5 år^4-5. Opptil 30 prosent av pasientene med KOLS som har slimpropp på CT, rapporterer ingen hoste eller oppspytt⁵.

Formålet med denne observasjonsstudien publisert i JAMA Network⁶ var å undersøke om okkluderende slimpropper i luftveiene påvist ved CT hos pasienter med kols, påvirket dødeligheten. De okkluderende luftveiene var medium til store bronkier med et lumen på cirka 2 til 10 mm diameter.

4363 pasienter med kols ble inkludert i analysene. Gjennomsnittsalderen var 63 år og 44 prosent var kvinner. 59 prosent, 22 prosent og 19 prosent hadde henholdsvis 0, 1-2 og 3 eller flere lungesegmenter med slimpropper. Over en oppfølgingsperiode på median 9,5 år døde 41 prosent av pasientene (n=1769). Mortalitetsratene var 34 prosent, 47 prosent og 54 prosent hos de med henholdsvis 0, 1-2 og 3 eller flere avstengte lungesegmenter. Justert hazard ratio for død var 1,15 og 1,24 hos de med slimpropper i 1-2 versus 0 og 3 eller flere versus 0.

Hos deltakere med kols var tilstedeværelsen av slimplugger som blokkerte middels til store luftveier, assosiert med høyere dødelighet av alle årsaker sammenlignet med pasienter uten slimpropper på CT-skanninger av brystet.