Vitamin D og glykemisk kontroll ved type 2-diabetes

Nedsatt insulinsensitivitet og -produksjon er de viktigste patofysiologiske mekanismene ved type 2-diabetes (T2D)¹. Vitamin D er vist å øke insulinfølsomheten, glukosemetabolismen og pankreascellenes evne til å produsere insulin². Tidligere studier har vist at lave vitamin D-nivåer øker risikoen for å utvikle diabetes³.

Tross disse gunstige effektene på glykemisk kontroll og insulinsensitivitet er vitamin D-tilskudd et kontroversielt tema, men flere metaanalyser har vist positive effekter av vitamin D på blodsukkeret^4-5.

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i Diabetes, Obesity and Metabolism, var å undersøke effektene av vitamin D-intervensjoner på den glykemiske kontrollen hos pasienter med type 2-diabetes⁶.

Forfatterne identifiserte 39 randomiserte, kontrollerte studier med 2982 individer. De fant at vitamin D-tilskudd førte til høyere serum-vitamin D-nivåer. I tillegg ble nivåene av fastende blodsukker, HbA1c, C-reaktivt protein og triglyserid betydelig redusert, mens HOMA-IR-verdier ("Homeostasis Model Assessment for Insulin Resistance") og fastende insulinnivåer viste forbedringer hos individer som fikk vitamin D-tilskudd. Det var ingen vesentlige endringer i andre tiltak.

Subgruppeanalyser indikerte at effekten av vitamin D-tilskudd på glykemisk kontroll avhenger av dosering og varighet av tilskudd, baseline 25(OH)D-nivåer og kroppsmasseindeksen til pasienter med T2D.

Når det gjelder dosering og varighet av tilskudd, fant forfatterne at daglige doser høyere enn 2000 IU/d ga en markant forbedring i glykemisk kontroll, noe som stemte overens med en fersk metaanalyse som antydet at høydosetilskudd kan forbedre vitamin D-mangel hos forsøkspersoner⁴. Det er imidlertid viktig å merke seg at tilskudd av vitamin D utover den fysiologiske dosen kan være skadelig⁷.

Forfatterne skriver i sin konklusjon at vitamin D-tilskudd kan signifikant redusere fastende blodsukker, HbA1c, HOMA-IR og fastende insulinnivåer hos T2D-pasienter. Effektene var spesielt fremtredende når vitamin D ble gitt i en kortvarig, høy dose til pasienter med vitamin D-mangel, som var overvektige eller hadde en HbA1c på 8 prosent eller høyere ved baseline. Studien tyder på at vitamin D-tilskudd kan anbefales som komplementær behandling for T2D-pasienter.