Personaliserte miniorganer kan påskynde behandlingen av sjeldne sykdommer

Titusenvis av babyer blir født hvert år med sykdommer forårsaket av genetiske mutasjoner så sjeldne at ingen ennå har prøvd å utvikle en behandling¹. En studie publisert i Nature tyder på at slike labutviklede vevskulturer, "organoider", fra den enkelte pasients blod, kan bidra til å forutsi behandlingseffektene av genetiske medikamenter laget fra RNA². De aktuelle medikamentene er såkalte antisense-oligonukleotider (ASOs), en RNA-tråd som kan fikse en mutasjon ved å bygge bro over en feil i genets messenger-RNA, som inneholder oppskriften for å bygge et bestemt protein.

Frem til nå har forskerne utviklet skreddersydde ASO-medikamenter ved å teste dem på dyrkede hudceller fra pasienten. Med den nye metoden omdannes blodceller til pluripotente stamceller (IPS-celler) - umodne celler som kan utvikles til spesifikke celletyper som er involvert i en persons sykdom, som i hjernen eller i en muskel. Disse cellekoloniene kan så eksponeres for kandidat-medikamenter, slik at en får testet effekten av disse medikamentene i cellekolonien fra den aktuelle pasienten. Problemet er at denne metoden tar lang tid og er kostbar.

En forskergruppe har imidlertid eksperimentert seg frem til en ny oppskrift for å omdanne blodceller til IPS-celler. Den nye prosessen innebærer at i stedet for at det tar måneder, lar den seg nå gjennomføre på 2-3 uker.

Et eksempel på en slik behandling er et godkjent ASO-medikament for Duchenne muskeldystrofi, der kroppen mangler proteinet dystrofin som er avgjørende for funksjonen til muskler, inkludert hjertet. Da forskerne testet dette stoffet på hjerteorganoider, laget fra en pasient med mutasjonen det retter seg mot, begynte organoidet å lage dystrofin - og det begynte å kontrahere seg!

Forskerne bak denne oppfinnelsen har nå laget IPS-celler til mer enn 300 pasienter. I fremtiden mener de det vil bli mulig for leger å bestille tester for individuelle pasienter der medikamenter prøves ut in vivo.

Fortsatt er det imidlertid slik at nye ASOs som har vist seg lovende i en cellekultur fra en pasient, må gjennom kostbare og langvarige dyrestudier for å overbevise myndighetene om at de er trygge.