Pessar eller kirurgi ved genitalprolaps?

Genital prolaps, livmorfremfall, innebærer nedsynkning i retning vaginalåpningen av en eller flere bekkenstrukturer - blære, uterus, vagina - og skyldes tap av muskelstøtte i bekkenregionen¹. Moderat fremfall gir lite symptomer. Ved mer uttalte forandringer merker kvinnen press og tyngdefølelse i underlivet, og hun kan merke at en kul kommer ut av skjeden. Tilleggssymptomer er vannlatingsproblemer, avføringsvansker, gangvansker, bekkensmerter og seksuell dysfunksjon².

Tilstanden er hyppig³. Den øker med økende alder og økende paritet. Descensoperasjoner utgjør ca 25 prosent av alle inngrep på inneliggende pasienter på gynekologiske avdelinger

Både pessar og kirurgi er effektive behandlingsvalg ved genitalprolaps⁴. Selv om pessarbehandling er minimalt invasiv, har studier rapportert at bivirkninger som ubehag, smerte og overdreven utflod var assosiert med seponering av behandlingen hos så mange som 24 til 49 prosent av kvinnene, innen 12 til 24 måneder^5-6. Kirurgi for genitalprolaps er på sin side assosiert med kirurgiske komplikasjoner og så mange som 2 av 10 kvinner opplever tilbakefall av plagsomme symptomer etter kirurgi⁷.

Få studier har sammenlignet de to metodene. Formålet med den aktuelle randomiserte, kontrollerte studien fra Nederland publisert i JAMA Network⁸, var å undersøke om pessar var like kosteffektivt som kirurgi blant pasienter med symptomatisk genitalprolaps.

1605 kvinner med symptomatisk stadium 2 eller verre ble invitert inn i studien, 440 samtykket til å bli med. Det primære utfallsmålet var subjektiv symptomlindring etter 24 måneder. Gjennomsnittsalderen var 65 år. 173 i pessargruppen (79 prosent) og 162 (73 prosent) i kirurgigruppen fullførte studien. Subjektiv bedring ble oppnådd hos 76 prosent i pessargruppen mot 82 prosent i kirurgigruppen. I løpet av observasjonsperioden ble 118 av 218 i pessargruppen operert. Den vanligste bivirkningen i pessargruppen var ubehag (43 prosent) mot urinveisinfeksjon i kirurgigruppen (9 prosent).

Forfatterne konkluderer at blant pasienter med symptomatisk genitalprolaps oppfylte ikke en innledende strategi med pessarbehandling, sammenlignet med kirurgi, kriteriene for noninferiority (like gode resultater) med hensyn til pasientrapportert bedring etter 24 måneder. Tolkningen av resultatene er begrenset på grunn av stort frafall under oppfølgingen, og det høye antallet i pessargruppen som endte opp med kirurgi.