Probiotikum mot akne vulgaris

Akne vulgaris er en av de vanligste hudsykdommene. Akne begynner og utvikler seg i ungdomsårene, der prevalensen er høyest, med variasjon i forekomst avhengig av land og epidemiologiske studiedesign¹. Rundt 85 prosent av personer i alderen 11-30 år har akne og cirka halvparten av disse vil oppleve aknelesjoner videre i livet². Det antas at 15-20 prosent av tenåringer har moderat til alvorlig akne².

Akne er en multifaktoriell, ikke-infeksiøs, inflammatorisk talgkjertelsykdom. Immunologiske, genetiske og hormonelle faktorer er involvert i patogenesen³. Hyperproliferasjon og unormal differensiering av keratinocytter (hyperkeratinisering), overskudd av talgproduksjon (5), androgen reseptoraktivering i sebocytter og follikulære keratinocytter, infiltrasjon av inflammatoriske celler og hudkolonisering av noen spesifikke stammer med patogene egenskaper til Cutibacterium acnes er nøkkelprosesser i utløsning og progresjon av AV⁴.

Sammenhengen mellom tarmhelse og hud hos pasienter med akne har blitt stadig tydeligere gjennom ny kunnskap om kosthold og tarmmikrobiomet. Etter hvert som søket etter alternativer til orale antibiotika for akne har vokst, har det vært et større fokus på å evaluere hvordan orale probiotika kan påvirke akne.

I den aktuelle randomiserte, kontrollerte, dobbelt-blinde studien over 12 uker publisert i Acta Derm Venereol sammenlignet forfatterne effekten av et probiotikum med placebo⁵. Studieproduktet ble gitt som en kapsel. Probiotikumet inneholdt Lacticaseibacillus rhamnosus og cyanobakterien Arthrospira platensis.

Deltakerne var pasienter med akne i aldersgruppen 12 til 30 år. Endringene i akne ble registrert med Acne Global Severity Scale. Resultatene viste at 10 av 34 deltakere i placebogruppen ble bedre (29 prosent), mens 20 av 40 deltakere ble bedre i probiotikum-gruppen (50 prosent). I tillegg oppnådde probiotika-gruppen en signifikant reduksjon i antall ikke-inflammatoriske lesjoner og en nær signifikant reduksjon i antall totale lesjoner. Det var ingen forskjell i bivirkninger mellom de to gruppene.

Forfatterne konkluderer at probiotikumet som ble benyttet i denne studien, var effektivt og bør vurderes som behandling for pasienter med akne vulgaris.

I en kommentar til artikkelen⁶ vises det til at mengden bakterier i probiotikumet i denne studien var ganske lavt, og at tidligere studier med høyere konsentrasjon har vist enda bedre effekt på både ikke-inflammatoriske og inflammatoriske lesjoner⁷.