Prostatakreft - aktiv oppfølging, kirurgi eller strålebehandling?

Selv om man i økende grad bruker MR og målrettede biopsier for å finne indolent prostatakreft¹, er det utfordrende å risikostratifisere pasienter, noe som fører både til overbehandling og underbehandling.

I 2021 var det 5188 nye tilfeller av prostatakreft i Norge og 18.238 hadde levd i 5 år eller lengre med sykdommen. I 2020 døde 954 menn av prostatakreft i Norge².

I en oppfølgingsstudie fra Storbritannia publisert i New England Journal of Medicine³ sammenlignet forfatterne pasienter med lokalisert prostatakreft som ble randomisert til aktiv monitorering, prostatektomi eller strålebehandling. 77 prosent ble vurdert å ha lavrisiko sykdom på inklusjonstidspunktet. Etter en median oppfølgingsperiode på 15 år sammenlignet de antall døde av prostatakreft (primære utfallsmål) og død av enhver annen årsak, metastaser, sykdomsprogresjon og oppstart med androgensupprimerende behandling (sekundære utfallsmål).

Oppfølgingen var fullstendig for 1610 pasienter (98 prosent), av disse døde 45 menn (2,7 prosent) av prostatakreft. De døde fordelte seg slik på de tre gruppene:

• Aktiv monitorering: 17 menn (3,1 prosent)
• Prostatektomi: 12 menn (2,2 prosent)
• Strålebehandling: 16 menn (2,9 prosent)

Død av enhver annen årsak var lik i de tre gruppene. Metastaser oppstod med følgende fordeling:

• Aktiv monitorering: 51 menn (9,4 prosent)
• Prostatektomi: 26 menn (4,7 prosent)
• Strålebehandling: 27 menn (5,0 prosent)

Langtids androgen supprimering ble startet hos:

• Aktiv monitorering: 69 menn (12,7 prosent)
• Prostatektomi: 40 menn (7,2 prosent)
• Strålebehandling: 42 menn (7,7 prosent)

Klinisk progresjon forekom hos:

• Aktiv monitorering: 141 menn (25,9 prosent)
• Prostatektomi: 59 menn (10,5 prosent)
• Strålebehandling: 60 menn (11,0 prosent)

I den aktivt monitorerte gruppen var 133 menn (24,4 prosent) i live uten å ha mottatt noen form for prostatakreftbehandling ved slutten av studien. Det var ingen forskjeller i kreftspesifikk dødelighet relatert til baseline PSA-nivå, tumorstadium eller -grad eller risikostratifiseringsskåre.

Etter 15 års oppfølging var dødligheten av prostatakreft lav uavhengig av tildelt behandling. Forfatterne mener derfor at ved valg av terapi må man avveie fordeler og ulemper forbundet med de ulike behandlinger for lokalisert prostatakreft.