Hopp til innhold
NHI.no
Annonse
Nyhetsartikkel

Retinaimplantat ved aldersrelatert makuladegenerasjon

Et elektronisk øyeimplantat har gjenopprettet synet hos personer med blindhet forårsaket av aldersrelatert makuladegenerasjon.

optometrist
Illustrasjonsbilde: Colourbox

Terje Johannessen, professor dr. med.

Sist oppdatert:

26. nov. 2025

Det er en europeisk studie publisert i New England Journal of Medicine som melder dette1. Studien er også omtalt i Nature News2.

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er den vanligste formen for uhelbredelig blindhet blant eldre mennesker. Sykdommen innebærer degenerasjon av pigmentepitelceller og fotoreseptorer i makulaområdet på retina. Det er en langsomt progredierende prosess som i sluttstadiet resulterer i to former: "tørr" type eller "våt" type3. Tørr type utgjør omtrent 90 prosent av alle tilfellene av AMD.

Annonse

Studien inkluderte mennesker med tørr AMD, en tilstand som påvirker rundt 5 millioner mennesker globalt. Ved tørr AMD dør de lysfølsomme cellene i makulaområdet, og etterlater berørte individer med intakt perifert syn, men uten sentralsyn med høy skarphet. De kan ikke gjenkjenne ansikter, de kan ikke lese, de kan ikke kjøre bil, de kan ikke se på TV.

I artikkelen beskrives hvordan forskere har brukt et øyeimplantat (PRIMA) til å forbedre synet til dusinvis av mennesker med AMD som er blitt funksjonelt blinde. Implantatet, som måler 2 millimeter ganger 2 millimeter, og er bare 30 mikrometer tykt, settes kirurgisk inn under netthinnen for å erstatte de lysfølsomme cellene som har gått tapt på grunn av sykdommen.

De lysfølsomme cellene som dør (staver og tapper), omdanner lys til elektrokjemiske signaler som overføres til andre typer retinale nevroner, som deretter sender meldinger til hjernens synssenter. Fordi retinale nevroner overlever AMD, mente forskere at et lysfølsomt implantat som elektrisk stimulerer netthinnen i henhold til mønsteret av fotoner som treffer den, kunne gjenopprette en følelse av syn. Implantatet er fotovoltaisk, trådløst, noe som betyr at fotonene som aktiverer det, også fungerer som en energikilde slik at det kan generere elektriske impulser.

Implantatet brukes i kombinasjon med briller som inneholder et kamera som tar bilder og konverterer dem til mønstre av infrarødt lys som de overfører til netthinneimplantatet. Systemet gjør det mulig for brukeren å zoome inn og ut på målobjekter og justere kontrast og lysstyrke. Det krever imidlertid måneder med intensiv trening for å bruke det optimalt.

32 personer med fremskredet AMD (geografisk type) inngikk i analysene av studien. Ett år etter implantasjonen hadde 80 prosent av deltakerne (26 personer) oppnådd klinisk meningsfull forbedring av synet.

Totalt 26 alvorlige uønskede hendelser skjedde hos 19 deltakere. 21 av disse hendelsene skjedde innen 2 måneder etter operasjonen, hvorav 20 forsvant innen 2 måneder etter debut. Gjennomsnittlig naturlig perifer synsskarphet etter implantasjon var ekvivalent med den ved baseline.

Oppsummert skriver forfatterne at i denne studien av pasienter med geografisk atrofi på grunn av AMD, gjenopprettet PRIMA-systemet sentralsyn og førte til en betydelig forbedring i synsskarphet fra baseline til måned 12.

Annonse

En utspørring av deltakerne etter avsluttet observasjonsperiode viser imidlertid at deltakerne ikke opplevde noen signifikant forbedring av livskvaliteten. Det nyvunne synet er dessuten svart/hvitt og viser ikke farger. Forskerne bak studien innrømmer at resultatene langt fra er perfekte, men de er en god start2. Neste generasjon implantater vil være større og ha flere pixler, noe som vil kunne gi bedre syn - samt mulighet for fargesyn.

  1. Holz FG, Le Mer Y, Muqit MMK, et al. Subretinal Photovoltaic Implant to Restore Vision in Geographic Atrophy Due to AMD. N Engl J Med. Published online October 20, 2025. doi:10.1056/NEJMoa2501396 DOI
  2. Drew L. People with blindness can read again after retinal implant. Nature News, 20 October 2020. www.nature.com
  3. Mitchell P, Liew G, Gopinath B, Wong TY. Age-related macular degeneration. Lancet. 2018;392(10153):1147-1159. doi:10.1016/S0140-6736(18)31550-2 DOI
Annonse
Annonse