Ringorm som er vanskelig å behandle

Overflatiske soppinfeksjoner, dermatofytoser, i hud, hår og negler er den fjerde hyppigste årsaken til sykdom blant mennesker og rammer 20 til 25 prosent av verdens befolkning¹. Dermatofytter, særlig familien Trichophyton, forårsaker majoriteten av overflatiske mykoser. I de senere år har det skjedd en betydelig økning i forekomsten av gjenstridige overfladiske soppinfeksjoner forårsaket av nye arter av Trichophyton, nærmere bestemt Trichophyton indotineae, over hele verden^2-3. Det betenkelige er at denne arten har gjennomgått mutasjoner som har ført til høy resistens mot det perorale midlet terbinafin - som er førstevalget i behandlingen av moderate til alvorlige dermatofytoser^4-5.

I motsetning til andre Trichophyton-arter gir T. indotineae ofte utbredte hudlesjoner og har et kronisk, residiverende forløp. Utslettet er først og fremst lokalisert til kroppen (tinea corporis) og lysken (tinea cruris).

T. indotineae dukket først opp på det indiske subkontinentet, men har siden 2016 også spredd seg til Europa, Midt-Østen og Nord-Amerika fordi reisende og innvandrere har brakt med seg soppen². Utfordringen med sykdommen er at det finnes ingen gode alternative behandlinger⁶. Underliggende faktorer er mange, men utstrakt bruk av reseptfrie kombinasjonspreparater med steroide-antifungale-antibiotiske kremer og andre uvirksomme midler har bidratt til denne utviklingen.

Identifiseringen av T. indotineae i laboratorier er utfordrende fordi soppen har store likhetstrekk med andre Trichophyton-arter⁷. Det kreves genteknologiske undersøkelser for å fastslå at det foreligger en T. indotineae-infeksjon.

Antifungale resistenstester blir ikke utført rutinemessig fordi de er tidkrevende og teknisk utfordrende. Nye metoder er under utvikling.

Terbinafin-resistens varierer fra 17 til 75 prosent^{4, 8}. Ved resistens er behandlingsmulighetene få. Itrokonazol viser også økende resistens. Det advares mot kombinasjonsbehandling med terbinafin + itrokonazol som gjør behandlingen dyrere og kan påføre pasientene bivirkninger. Lokalbehandling kan forsøkes, men er kostbar og er i mange deler av verden uaktuell av denne grunn. Verden venter på at nye medisiner skal utvikles.