Risiko for iskemisk slag hos pasienter med atrieflimmer som bruker perorale antikoagulantia

Oral antikoagulasjon anbefales til pasienter med atrieflimmer¹ og reduserer i vesentlig grad deres risiko for iskemisk slag^2-3. Likevel får 1-2 prosent av de som behandles, iskemisk hjerneslag. Forklaringene kan være at disse pasientene ikke etterlever behandlingsinstruksene, andre slagmekanismer og kardioemboli på tross av adekvat antikoagulasjonsbehandling⁴.

Den årlige residivraten for hjerneslag som følge av sviktende antikoagulasjonsbehandling var 8,9 prosent i en nylig multisenterstudie⁵.

Formålet med den aktuelle nasjonale kohortstudien fra Danmark publisert i JAMA Neurology⁶var å undersøke risikoen for residiverende iskemisk hjerneslag blant pasienter med atrieflimmer som ble behandlet med orale antikoagulantia. Forfatterne ønsket også å se på sammenhengen mellom seponering av denne behandlingen og risikoen for residiverende iskemiske hjerneslag.

Inkluderte pasienter var 50 år eller eldre som hadde atrieflimmer, og som hadde hatt en episode med iskemisk hjerneslag, og som nå restartet behandlingen etter utskrivning fra sykehuset.

Studien bestod av 8119 pasienter. Gjennomsnittsalderen var 78 år og 54 prosent var menn. Over en gjennomsnittlig observasjonsperiode på 2,9 år fikk 663 pasienter (8,1 prosent) residiv av iskemisk hjerneslag. Av disse brukte 533 (80 prosent) orale antikoagulantia på tidspunktet for hjerneslaget. Kumulativ insidens av iskemisk hjerneslag etter 1 år var 4,3 prosent og kumulativ insidens av død av alle årsaker var vel 15 prosent. Pasienter som hadde stanset behandlingen med orale antikoagulantia, hadde en høyere risiko for residiverende iskemisk hjerneslag (89 tilfeller, 13,4 prosent) enn de som fortsatt brukte antikoagulantia (6,8 prosent).

Oppsummert skriver forfatterne at risikoen for residiverende iskemisk hjerneslag og dødelighet var høy hos pasienter med atrieflimmer til tross for sekundærforebyggende behandling med orale antikoagulantia, og seponering av denne behandlingen doblet risikoen for residiv av iskemisk hjerneslag sammenlignet med pasienter som fortsatte behandlingen. Funnene understreker betydningen av å fortsette behandlingen med orale antikoagulantia og behovet for forbedret sekundær slagforebygging hos pasienter med atrieflimmer.