Risikoen for iskemisk hjerneslag er økt i flere år etter TIA

Etter et første forbigående iskemisk anfall (transient ischaemic attack, TIA) er langsiktig risiko for iskemisk hjerneslag høyere enn for den generelle befolkningen og lavere enn for overlevende etter iskemisk hjerneslag. Det viser en dansk case-control studie publisert i Circulation¹.

Det er velkjent at insidensen av iskemiske hjerneslag på kort sikt er høy, opptil 20 prosent i løpet av 3 måneder, etter et forbigående iskemisk atakk. Insidensen på lengre sikt er imidlertid mindre kjent, men den er viktig å kjenne til med tanke på forebygging.

I denne studien ble pasienter med et første TIA-anfall, som var meldt til Det danske slagregistret, inkludert i studien og matchet 1:4 med bakgrunnspopulasjonen og 1:1 med pasienter som hadde hatt sitt første hjerneslag.

Materialet bestod av 21.000 pasienter med TIA, 86.000 personer fra bakgrunnspopulasjonen og 21.500 pasienter med iskemisk hjerneslag. Medianalder var 70,8 år. TIA-pasientene hadde flere komorbide tilstander enn bakgrunnspopulasjonen, men færre enn hjerneslagpopulasjonen.

Femårs insidens av hjerneslag etter et TIA-anfall var 6,1 prosent mot 1,5 prosent i bakgrunnspopulasjonen, noe som ga en hazard ratio på 5,14 (95% KI 4,65-5,69). TIA-gruppen hadde imidlertid lavere femårs insidens enn hjerneslag-gruppen, som hadde en femårs insidens på 8,9 prosent (HR 0,58, 95% KI 0,53-0,64).

Femårs mortalitet for pasienter med TIA var 18,6 prosent, for bakgrunnspopulasjonen 14,8 prosent og for pasienter med hjerneslag 30,1 prosent.

Forfatterne konkluderer at pasienter med førstegangs TIA hadde en insidens av iskemisk hjerneslag på 6,1 prosent i løpet av den 5-årige oppfølgingsperioden. Etter justering for relevante komorbiditeter var denne forekomsten omtrent fem ganger høyere enn det som ble funnet for kontroller i bakgrunnspopulasjonen, og 40 prosent lavere enn for pasienter med tilbakevendende iskemisk hjerneslag. 

Med bakgrunn i disse funnene foreslår forfatterne full diagnostisk utredning etter første TIA-anfall for å finne og endre risikofaktorer. Resultatene har også implikasjoner for utprøving av langvarig antitrombotisk terapi i denne populasjonen.