Sammenhengen mellom arbeidsløshet og død

Arbeidsløshet har negative helseeffekter som økt bruk av helsetjenester, nedsatt psykisk helse, økt dødelighet av alle årsaker og død som følge av årsaker som kardiovaskulær død og selvmord^1-3. Likevel vet vi lite om i hvilken grad arbeidsløshet fører til dårligere helse. Foreslåtte mekanismer for hvordan arbeidsløshet kan påvirke helsetilstanden er tap av sosialt nettverk og status, redusert inntekt, økt stress og endret helseatferd. Motsatt øker dårlig helse risikoen for arbeidsløshet. Andre individuelle karakteristika som personlighet og helseatferd kan også øke sannsynligheten for både arbeidsløshet og dårlig helse.

En finsk kohort studie har sett på hva som skjer med arbeidere når en arbeidsplass må innskrenke eller legges ned⁴. De brukte data fra et nasjonalt register av personer i alderen 25-63 år i perioden 1990-2009 (n=275,738). Studien sammenlignet dødeligheten for individer som ble arbeidsledige fra stabile, nedbemannede og lukkede arbeidsplasser med en gruppe som ikke opplevde arbeidsløshet.

Sammenlignet med kontrollgruppen var hazard ratio (HR) for rusrelatert død blant oppsagte fra stabile arbeidsplasser 2.43 (KI 2.22-2.67), fra nedbemannede arbeidsplasser 1.85 (KI 1.65-2.08) og fra nedlagte arbeidsplasser 2.16 (KI 1.84-2.53). Blant kvinner var de tilsvarende tallene 3.01 (KI 2.42-3.74), 2.39 (KI 1.75-3.27) og 1.47 (KI 1.09-1.99).

Bare arbeidsløshet fra stabile arbeidsplasser var relatert til død av psykiatriske og selvskadelige tilstander. Derimot gikk dødeligheten av iskemisk hjertesykdom og andre somatiske sykdommer ned for de som ble arbeidsledige etter nedleggelse av arbeidsplassen.

Resultatene indikerer at en seleksjonsmekanisme til en viss grad forklarer den økte mortaliteten blant arbeidsløse, mens rusrelaterte hendelser blant menn og kvinner, samt fatale ulykker og vold blant menn, kan være årsaksmessig forbundet med arbeidsløshet.