Sarkoidose i huden

Sarkoidose er en idiopatisk, granulomatøs, multisystemisk sykdom av ukjent årsak som oftest affiserer lunger og intratorakale lymfeknuter¹. Utenom lunger finnes sarkoidose alene eller samtidig i fallende hyppighet både i lymfeknuter, øyne, lever, milt, hud, hjerte, muskel/skjelettsystem og sentralnervesystemet. Sykdommen kan starte akutt eller utvikle seg langsomt med få eller ingen symptomer over tid.

Det synes å være en rekke risikofaktorer i miljøet, slik at forskerne i dag tror at utvikling av sarkoidose er sluttresultatet av en immunrespons på ulike allestedsnærværende miljøtriggere¹. Den granulomatøse betennelsen ved sarkoidose antas å være kroppens respons på proteinholdig antigen som vanskelig lar seg degradere². Det faktum at lungene er angrepet i 90 prosent av tilfellene, gjør at mistanken primært har vært rettet mot inhalerbart antigen.

Sarkoidose forårsaker granulomer, som er samlinger av immunceller som kan føre til skade på det involverte vevet. Når inflammasjonen påvirker huden, kalles det kutan sarkoidose eller sarkoidose av huden.

Sarkoidose av huden kan se ut på mange måter³. De vanligste lesjonene er små nupper og brede, hevede hudlesjoner. De er ofte rødbrune eller lilla, men de kan også være kjøttfargede eller ha nyanser av brunt. De kan være glatte eller grove. Lesjonene kan oppstå hvor som helst på huden, men ansiktet er ofte involvert (jfr. illustrasjonsbildet som viser lupus pernio). Ellers kan utslettet oppstå i tatoveringer eller arr. Hudsarkoidose forårsaker vanligvis ikke kløe eller svie. Tilstanden kan imidlertid føre til langvarig misfarging eller arrdannelse. Sjeldnere kan sarkoidose vise seg som tykkere, skjellete flekker (verrukøs sarkoid), lysere flekker (hypopigmentert sarkoid), klumper under overflaten (subkutan sarkoid), eller brede områder med tørr skjellete hud på bena (iktyose).

En variant av hudsarkoidose er erytema nodosum. Det er smertefulle, røde knuter på leggene. Tilstanden forekommer hos 10-15 prosent av de med sarkoidose, oftest hos kvinner og varer vanligvis i 3 uker.

Diagnosen hudsarkoidose stilles ved hudbiopsi. Det er også viktig å klargjøre om det er tegn på om andre organer er involvert. Utredningen innebærer blodprøver, hjerteundersøkelser, bildediagnostikk og øyeundersøkelse.

Sarkoidose av huden krever vanligvis behandling. Behandlingsplanen vil blant annet avhenge av hvor mange hudlesjoner av sarkoidose det er, hvor raskt nye lesjoner dukker opp og lokaliseringen av lesjonene. Behandling for mild sarkoidose kan omfatte lokale glukokortikoider, klorokinfosfat og metotreksat eller injeksjoner i hudlesjonene. For alvorlig sarkoidose med mange lesjoner eller lesjoner i ansiktet, kan behandlingen også inkludere tabletter eller injiserbare eller intravenøse medisiner i noen tilfeller. Kortikosteroider er hovedbehandlingen, men biologiske medisiner brukes i økende grad. Vanligvis blir pasienter med sarkoidose tatt hånd om av et team av ulike legespesialister.