SARS-CoV-2 infeksjon og utvikling av autoimmunitet mot pankreasøyer

Karakteristisk for utvikling av type 1-diabetes i barndommen er en forutgående dannelse av autoantistoffer mot flere β-celleproteiner i pankreasøyene (pancreatic islet β-cell proteins)¹. Størst er sannsynligheten for å utvikle disse autoantistoffene ved 1 års alder². Barn som utvikler flere øy-autoantistoffer, progredierer vanligvis til klinisk type 1-diabetes innen 10 år³. Mottakelighet for tidlig øy-autoimmunitet overføres av gener involvert i immunitet, øy-β-cellefunksjon og respons på virusinfeksjoner⁴. Selv om årsaken til øy-autoimmunitet er ukjent, mistenkes tidlige virale infeksjoner⁵ inkludert luftveisvirusinfeksjoner^{4, 6}.

Forekomsten av diabetes i barndommen har økt under covid-19-pandemien. Formålet med denne europeiske oppfølgingsstudien publisert i JAMA Network⁷, var å undersøke om det var en tidsmessig sammenheng mellom SARS-CoV-2 infeksjon og utvikling av øy-autoimmunitet tidlig i barndommen.

885 spedbarn i alderen 4 til 7 måneder med en mer enn 10 prosent genetisk definert risiko for å få type 1-diabetes, ble inkludert i studien.

Utfallsmålet var dannelsen av flere (≥2) øy-autoantistoffer i oppfølging i påfølgende prøver eller enkeltøy-antistoffer og type 1-diabetes. Insidensrater for antistoffer og risiko for utvikling av øy-autoantistoffer ble analysert. Antistoffer mot SARS-CoV-2 ble målt fra april 2018 til juni 2022 ved 2- og 6-måneders intervaller.

Den kumulative risikoen for øy-autoantistoffer etter 12 måneders oppfølging var 5,6 prosent for barna kontrollert i juni 2020 og 5,0 prosent for de som ble kontrollert i juli 2020, før noen barn hadde utviklet SARS-CoV-2-antistoffer. Interessant nok utviklet 6 av 60 barn øy-autoantistoffer samtidig som de utviklet SARS-CoV-2-antistoffer, og 6 barn hadde utviklet øy-autoantistoffer ved neste besøk etter å ha testet positivt for SARS-CoV-2-antistoffer.

Den kumulative risikoen for øy-autoantistoff blant barn som ikke utviklet SARS-CoV-2-antistoffer var 2,9 prosent sammenlignet med 7,3 prosent blant de som testet positivt for øy-autoantistoffer innen 6 måneder etter å ha testet positivt for SARS-CoV-2-antistoffer. Alderen ved serokonvertering til øy-autoantistoffer var ved 12 til 16 måneders alder, det samme tidspunktet som man før pandemien hadde funnet at sannsynligheten er høyest for å utvikle de første øy-autoantistoffer.

Det at en gruppe barn utviklet SARS-CoV-2 antistoffer og øy-autoantistoffer samtidig, kan tyde på en kausal sammenheng mellom de to reaksjonene. Det mulige kausale forholdet er at viruset kan ha bidratt til utviklingen av de første øy-autoantistoffene. Ifølge forfatterne er det kanskje slik at SARS-CoV-2 viruset forsterker den utløsende effekten av et enterovirus eller en gastrointestinal infeksjon?

Forfatterne konkluderer at hos små barn med høy genetisk risiko for type 1-diabetes, så var SARS-CoV-2 infeksjon tidsmessig assosiert med utvikling av øy-autoantistoffer.