Semaglutid mot hjertesvikt

Frem til nå har det ikke foreligget data for semaglutid på harde endepunkt som kardiovaskulær sykdom og mortalitet¹. Dette er nå i ferd med å endre seg.

Hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) utgjør mer enn halvparten av alle tilfeller av hjertesvikt i USA og øker i prevalens². Flertallet av personer med tilstanden har overvekt eller fedme. Ny kunnskap tyder på at fedme og overvekt ikke bare er sameksisterende tilstander, men kan spille en rolle i utvikling og progresjon av hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon³. Pasienter med denne tilstanden og fedme har flere uønskede hemodynamiske og kliniske trekk og en større symptombyrde, dårligere funksjonsevne, og mer alvorlig svekket livskvalitet enn de med hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon men ingen fedme^4-5.

Ingen behandlinger er til nå godkjent for fedme-relatert hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon.

Formålet med en studie publisert i New England Journal of Medicine⁶ var å undersøke om en ukentlig dose med semaglutid 2,4 mg kunne redusere symptomer og fysiske begrensninger og bedre funksjonen ved fysisk aktivitet, i tillegg til vekttap, hos pasienter med hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon og fedme.

Det var en randomisert, placebokontrollert studie som pågikk i 52 uker. Det var to primære endepunkter: the Kansas City Cardiomyopathy Questionnaire clinical summary score (KCCQ-CSS) og endringer i kroppsvekt. Sekundært endepunkt var 6-minutters gangtest.

Resultatene viste signifikant større bedring i KCCQ-CSS for semaglutid (16,6 poeng) versus placebo (8,7 poeng) og gjennomsnittlig vektreduksjon var -13,3 prosent med semaglutid mot -2,6 prosent for placebo. Gjennomsnittlig endring i 6-minutters gangtest var 21,5 meter med semaglutid mot 1,2 meter med placebo.

Bivirkninger ble rapportert hos 35 pasienter (13 prosent) i semaglutid-gruppen mot 71 (27 prosent) i placebo-gruppen.

Oppsummert skriver forfatterne at hos pasienter med hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon og overvekt førte behandling med semaglutid (2,4 mg) til større reduksjoner i symptomer og fysiske begrensninger, større forbedringer i treningsfunksjonen og større vekttap enn placebo.