Spontan øsofagusruptur, Boerhaaves syndrom

Boerhaave syndrom oppstår vanligvis etter kraftige brekninger og oppkast¹. Det er en transmural perforering av øsofagus. Den viktigste differensialdiagnosen er Mallory-Weiss syndrom, som er en ikke-transmural rift i øsofagus også forbundet med oppkast. Selv om oppkast er den vanligste årsaken, så kan enhver aktivitet som øker det intraøsofageale trykket resultere i dette syndromet.

Boerhaave syndrom står for 10 til 15 prosent av alle øsofageale perforasjoner². Tilstanden forekommer klart hyppigere blant menn (2:1), og den er vanligere i aldersgruppen 50-70 år, men tilstanden kan ramme personer i alle aldersgrupper.

Tilstanden er assosiert med høyt alkoholinntak og overspising, som forventet av en tilstand som har sammenheng med brekning. Sjeldnere årsaker er under fødsel, krampeanfall, langvarig hosting eller latter, vektløfting.

Perforasjon oppstår vanligvis på det svakeste punktet i øsofagus, derfor er den hyppigste lokalisasjonen på venstre posterolaterale vegg i nedre tredel av øsofagus og ses hos 90 prosent av pasientene.

En typisk sykehistorie er beskrevet i New England Journal of Medicine³: En tidligere frisk 59 år gammel mann ble akuttinnlagt sykehus med en 5-timers historie med alvorlige pleurittiske brystsmerter. En halvtime før symptomdebut hadde han kastet opp store mengder mageinnhold etter å ha spist gatemat. Ved fysisk undersøkelse ble pusten hans funnet å være rask og overfladisk. Palpabelt krepitus ble observert i nakken, og det var svekkede pustelyder i nedre del av høyre lunge. CT av thorax viste luft i mediastinum som gikk opp til halsen, en perforering av øsofagus, en pleuraeffusjon på høyre side og atelektase i høyre lunge.

Forsinket diagnose medfører betydelige utfordringer og uønskede utfall, med dødelighetsrater på 60 prosent til tross for intervensjon og nesten 100 prosent uten umiddelbar behandling. Behandlingsstrategier spenner fra konservative tiltak til komplekse kirurgiske inngrep. Rask diagnose og personaliserte terapeutiske tilnærminger er avgjørende for prognosen. 

I den aktuelle sykehistorien ble det utført umiddelbar thorakoskopisk reparasjon av øsofagusperforasjonen. Pasienten var innlagt på sykehus i 35 dager etter prosedyren og ble utskrevet med en nasojejunal ernæringssonde. Ved 3-måneders oppfølgingsbesøk viste bildediagnostikk at øsofagusperforasjonen var tilhelet, og ernæringssonden ble fjernet.