Stigma mot individer med akne

Akne er en multifaktoriell, ikke-infeksiøs, inflammatorisk talgkjertelsykdom. Det foreligger en arvelig økt sensitivitet overfor androgener i den keratiniserte utførselsgangen til talgkjertelen. Androgenstimulering via kjønnshormonene testosteron og seksualhormonbindende globulin av sensible talgkjertler i ansiktet og øverst på truncus fører til hypertrofi av follikkelepitelet og økt talgproduksjon¹. Flertallet av pasientene har ikke forhøyet androgennivå.

Hva vet vi om utbredelsen og omfanget av stigmatiserende holdninger hos allmennheten til individer med akne? Formålet med denne internettbaserte tverrsnittsstudien publisert i JAMA Dermatology² var å undersøke omfanget av stigma overfor individer med akne og om disse holdningene varierte med karakteristika hos personen med akne.

Forskerne brukte 12 bilder av voksne som varierte i kjønn (mann/kvinne) og hudtone (lys/mørk) og som viste ulike grader av akne (mild/alvorlig). Ett av disse 12 bildene ble tilfeldig presentert for deltakere i undersøkelsen, som deretter svarte på spørsmål angående stigmatiserende holdninger med hensyn til det avbildede individet.

Forskerne fant at det var høyere sannsynlighet for at respondentene beskrev individer med akne som å ha dårlig hygiene, være lite attraktive, uintelligente og umodne, i tillegg til at de ønsket mer sosial distansering fra de med akne. De negative inntrykkene var betydelig mer sannsynlige for personer med mer alvorlig akne og de med en mørkere hudfarge.

Studien understøtter hva som er kjent³: at akne er viktig for mennesker og kan være skadelig for deres suksess i en rekke områder av dagliglivet. For mange tenåringer fører tilstedeværelsen av akne i ansiktet til isolasjon. De holder seg hjemme og spiller videospill, gjemmer seg fra mobbing fra klassekamerater og «venner».

Les intervjuet om "Å leve med akne".

Tidlig behandling av akne kan gjøre en forskjell, og det kan være nødvendig å gå over til mer aggressive systemiske alternativer når lokalbehandling alene ikke fungerer. Mulige aktuelle tiltak er retinoider og peroral doksycyklin i kombinasjon med lokale keratolytiske/antibakterielle midler. Pasienter som ikke responderer godt etter 3 måneders antibiotikabehandling, og/eller utvikler arr, eller har psykososiale belastninger på grunn av akne, bør vurderes for behandling med isotretinoin.

Forfatterne anfører at også arrdannelse etter akne være like ødeleggende for tenåringer som selve akne. Selv om det finnes effektive behandlingsalternativer for arrdannelsen (laser), vil forebygging alltid være bedre!