Stillesittende arbeid og risiko for død

Vår moderne livsstil innebærer at vi sitter mer i ro og beveger oss stadig mindre, dette på tross av at vi vet at det er ugunstig for helsen vår¹. I 2020 kom Verdens helseorganisasjon² med anbefalinger om økt fysisk aktivitet for å redusere vår stillesittende atferd på grunn av deres helsekonsekvenser, anbefalinger som også er i tråd med Helsedirektoratets norske anbefalinger³.

En rekke studier har vist at stillesittende arbeid øker dødeligheten av alle årsaker, som kardiovaskulær sykdom, kreft og diabetes^4-7. En kohortstudie fra Australia med over 200 000 deltakere viste at det var en dose-respons sammenheng mellom langvarig sitting og dødelighet av alle årsaker⁸. Men forskningsresultatene er ikke konsistente på at det er slik.

Formålet med en prospektiv kohortstudie fra Taiwan publisert i JAMA Network Open⁹ var å kvantifisere helserisikoen forbundet med langvarig yrkesmessig sitting og samtidig undersøke om en viss mengde fysisk aktivitet på fritiden kan kompensere for det. Deltakerne ble fulgt fra 1996 til 2017. Det ble samlet inn data om omfanget av yrkesmessig sitting, fysisk aktivitet på fritiden, livsstil og metabolske parametre.

Den totale kohorten bestod av 481 688 deltakere. Gjennomsnittsalder ved inklusjon var 39 år, 53 prosent var kvinner. Det ble registrert totalt 26 257 dødsfall under observasjonsperioden. Etter justering for kjønn, alder, utdanning, røyking, drikking og kroppsmasseindeks, hadde individer som stort sett satt på jobb, en 16 prosent høyere dødelighetsrisiko av alle årsaker (HR 1,16; 95% KI, 1,11-1,20) og en 34 prosent økt dødelighetsrisiko fra kardiovaskulær sykdom (HR 1,34; 95% KI, 1,22-1,46) sammenlignet med de som stort sett ikke var sittende på jobb.

Personer som varierte mellom sittende og ikke-sittende arbeid, hadde ingen økt risiko i dødelighet sammenlignet med de som for det meste ikke hadde stillesittende arbeid.

For personer som stort sett sitter på jobb og driver med lav (15-29 minutter per dag) eller ingen (<15 minutter per dag) fysisk aktivitet på fritiden, var en økning i aktivitet med henholdsvis 15 og 30 minutter per dag assosiert med en reduksjon i dødelighet til et nivå som ligner på inaktive personer som stort sett ikke sitter på jobb. 

Forfatterne skriver i sin konklusjon at det å variere mellom å sitte og ikke-sitte, samt 15 til 30 minutters fysisk aktivitet på fritiden utlignet de skadelige effektene av stillesitting. De anbefaler arbeidsplasser til å bryte opp den monotone arbeidsstillingen med mål om å bedre de langsiktige helseutsiktene.