Stockholm3 vs PSA ved screening på prostatakreft

Formålet med denne svenske, randomiserte screeningstudien publisert i Annals of Internal Medicine var å sammenligne validiteten av PSA's og multifaktor testen Stockholm3's evne til å påvise klinisk signifikant prostatakreft (csPC) i en studie med 2 års oppfølgingstid¹.

Stockholm3 er en test som brukes for å beregne risikoen for aggressiv prostatakreft. Den ble utviklet ved Karolinska Institutet i Stockholm. Testen gir et mer presist svar enn den tradisjonelle PSA-prøven ved å kombinere tre ulike elementer i en spesiell algoritme:

• Proteiner: Måling av fem ulike proteinmarkører (inkludert PSA).
• Genetikk: Analyse av over 100 genetiske markører (SNP-er).
• Kliniske data: Pasientens alder, familiehistorie, tidligere biopsier og medisinbruk.

Deltakerne i studien var menn i alderen 50 til 74 år. Menn med unormale screeningtester (PSA ≥3 ng/ml eller Stockholm3 ≥11) ble randomisert til systematisk biopsi eller MR med systematiske og målrettede biopsier for lesjoner med en Prostata Imaging Reporting and Data System skår på 3 eller høyere. Kreft diagnostisert innen 2 år ble identifisert gjennom kobling til det svenske nasjonale kreftregisteret; kreft etter en negativ baseline-test ble klassifisert som falsk negativ.

Blant 12 670 menn ble 443 (3,5 prosent) diagnostisert med csPC. Beslutningskurveanalyse viste høyere nettogevinst for Stockholm3 versus PSA over en rekke beslutningsterskler for biopsi, noe som indikerer færre unødvendige biopsier og færre oversette csPC-tilfeller. Stockholm3 (≥11) hadde en falsk-negativ rate på 10 prosent (43 av 443) og en falsk-positiv rate på 11 prosent (1289 av 12 227), mens PSA (≥3 ng/mL) hadde en falsk-negativ rate på 26 prosent (116 av 443) og en falsk positiv rate på 10 prosent (1203 av 12 227).

Tilsvarende var sensitiviteten 90 prosent for Stockholm3 og 74 prosent for PSA, mens spesifisiteten var den samme (89 vs. 90 prosent).

Forfatterne angir følgende begrensninger i generaliserbarheten av studien: Deltakelsen var omtrent 25 prosent av inviterte menn; oppfølgingen var begrenset til 2 år; og kohorten var overveiende svensk eller europeisk.

I sin oppsummering skriver forfatterne at i denne screeningkohorten med korttidsoppfølging ga Stockholm3 større klinisk nettogevinst enn PSA for å oppdage klinisk signifikant prostatakreft, med færre falske negative resultater, selv om oppfølgingen var begrenset til 2 år.