Tonsillektomi eller tonsillotomi?

Tonsillitt, peritonsillær abscess, tonsillolithiasis, halitosis, dysfagi og snorking er vanlige tonsillerelaterte tilstander hos voksne. Når konservativ behandling av disse tilstandene mislykkes, kan kirurgi være indisert¹. Klassisk disseksjons tonsillektomi med fullstendig fjerning av mandlene under generell anestesi er den mest brukte operasjonsteknikken. I USA og Europa til sammen utføres mer enn 500 000 tonsillektomier av voksne pasienter hvert år. Etter tonsillektomi er tilfriskningstiden til normal funksjon vanligvis lang. Postoperative komplikasjoner ved tonsillektomi inkluderer blødning, infeksjon og sterke smerter, som alle kan føre til reinnleggelser på sykehus og en langvarig restitusjon².

Delvis fjerning av tonsillene, tonsillotomi, har lenge vært en kjent metode og blir nå i økende grad tatt i bruk. Ved tonsillotomi fjernes bare det kryptiske lymfatiske vevet, mens tonsillekapselen som inneholder større nerver og blodkar blir etterlatt inntakt^3-4, noe som kan føre til mindre postoperativ smerte og blødning. Tonsillotomi kan utføres hos voksne ved bruk av forskjellige instrumenter og teknikker, inkludert bruk av karbondioksid (CO₂) laser, diatermi, radiofrekvens, mikrodebrider, koblasjon, bipolar elektrokirurgisk utstyr og kald ståldisseksjon³.

I den aktuelle randomiserte, kontrollerte studien fra Nederland som er publisert i JAMA Network Open⁵, var formålet å sammenligne funksjonsgjenvinningen og symptomlindringen etter tonsillektomi og tonsillotomi. Tonsillotomien ble utført med CO₂-laser i lokalanestesi, mens tonsillektomien innebar total fjerning av tonsillene under generell anestesi.

199 pasienter inngikk i studien. 139 (70 prosent) var kvinner, og gjennomsnittsalderen var 29 år. I analysene inngikk 94 pasienter fra tonsillotomigruppen og 61 i tonsillektomigruppen ((intention-to-treat). Tilfriskningen etter 2 uker var signifikant kortere etter tonsillotomi enn etter tonsillektomi (hazard ratio 0,3, 95% KI 0,2-0,3). Etter 2 uker var 72 (77 prosent) i tonsillotomigruppen helt friske mot 26 (57 prosent) i tonsillektomigruppen. Tid til de var tilbake i arbeid var også kortere for de tonsillotomerte - median 4,5 dager versus 12,0 dager for de tonsillektomerte. Postoperativ blødning skjedde hos 2 pasienter i tonsillotomigruppen mot 8 i tonsillektomigruppen.

Ved oppfølging etter 6 måneder hadde færre av de tonsillektomerte (25; 35 prosent) vedvarende plager fra tonsillene sammenlignet med de tonsillotomerte (54; 57 prosent). De fleste plagene var milde.

Forfatterne konkluderer at sammenlignet med tonsillektomi utført under generell anestesi, hadde lasertonsillotomi utført i lokalbedøvelse en betydelig kortere og mindre smertefull restitusjonsperiode. En høyere prosentandel av pasientene hadde vedvarende symptomer etter tonsillotomi, selv om intensiteten av disse symptomene var lavere enn før operasjonen. Disse resultatene tyder på at laser tonsillotomi utført i lokalbedøvelse kan være et mulig alternativ til konvensjonell tonsillektomi i denne populasjonen.