Transperineal vs transrektal prostatabiopsi

Det er en multisenter, randomisert, kontrollert studie fra Storbritannia publisert i The Lancet Oncology som har undersøkt dette¹.

Prostatabiopsi er avgjørende for å stille diagnosen prostatakreft. Vanligvis gjøres dette transrektalt under veiledning av ultralyd (TRUS), men i økende grad gjøres nå dette transperinealt under lokalanestesi med assistanse av ultralyd (LATP)^2-3. Begrunnelsen er bekymring for infeksjoner etter biopsitakingen og mer presise biopsier basert på forutgående MR-undersøkelse⁴.

Den aktuelle studien, TRANSLATE, hadde som mål å sammenligne påvisning av Gleason Grade Group (GGG) 2 eller høyere av prostatakreft, bivirkninger, tolerabilitet og pasientoppfatninger.

Inklusjonskriteriene var mistanke om prostatakreft basert på forhøyet PSA eller suspekt digital rektal eksplorasjon etterfulgt av MR-undersøkelse.

Totalt inngikk 1126 individer i studien. 564 ble randomisert til TRUS og 562 til LATP. Pasientene ble fulgt opp ved biopsitakingen, etter 7 dager, 35 dager og 4 måneder etter biopsi. Forskerne fant GGG 2 eller høyere stadium av prostatakreft hos 60 prosent undersøkt med LATP og 54 prosent ved TRUS. Infeksjon innen 35 dager etter inngrepet forekom hos 2 etter LATP og 9 etter TRUS. Det var ingen forskjeller mellom gruppene når det gjaldt den totale forekomsten av komplikasjoner som urinretensjon, urinveissymptomer og seksualfunksjon 4 måneder etter undersøkelsen. De som gjennomgikk LATP, rapporterte oftere smerter og forlegenhet sammenlignet med TRUS, 38 vs 27 prosent. Alvorlige bivirkninger forekom hos 14 i LATP-gruppen mot 25 i TRUS-gruppen.

Blant biopsi-naive individer som ble undersøkt for mulig prostatakreft, førte biopsi med LATP til flere påvisninger av GGG 2 eller høyere sykdom sammenlignet med TRUS. Disse funnene vil ifølge forfatterne bidra til å kunne informere pasienter, klinikere, kliniske retningslinjer og beslutningstakere om viktige avveininger mellom LATP og TRUS prostatabiopsi.