Troponin som prognostisk markør for død

Det er vist en klar sammenheng mellom troponinnivå og ruptur av plakk, akutt koronar obstruksjon og redusert myokardial perfusjon. Troponin er den foretrukne biomarkøren for akutt hjerteinfarkt.

Over de siste tiårene har troponintesten blitt forbedret og presisjonen er høyere. De forbedrede testene har ført til en vesentlig økning i antall pasienter med positivt troponin resultat av usikker betydning. Troponintesten har blitt brukt som en prognostisk markør for død av alle årsaker hos personer som har hatt en koronar hendelse. Funn kan tyde på en direkte sammenheng mellom størrelsen på økningen i troponin og død, at høyere troponin tyder på høyere risiko for død. Det er uklart hvordan man skal forholde seg til personer med små økninger i troponin, særlig hvis det ikke foreligger et kardialt problem. Hvilke prognostiske implikasjoner har dette, særlig sett i relasjon til alder? Dette var formålet med den aktuelle studien.

En multisenter, retrospektiv kohortstudie ble gjennomført i Storbritannia¹. 257.948 pasienter fikk målt sin troponinverdi for ulike indikasjoner i studieperioden. Høyest målte troponinverdi hos den enkelte pasient ble brukt. Pasientene ble fulgt over en medianperiode på 1198 dager. 156.410 ble innlagt i sykehus, hvorav 14.468 hadde akutt koronart syndrom. 101.538 ble ikke innlagt sykehus.

I løpet av studieperioden døde 55.850 (21.7 prosent) av pasientene. Dødsrisikoen, hazard ratio (HR) for mortalitet, var 3.2 ganger høyere over 3 år for pasienter med en troponin verdi over normalen. Dødeligheten var i høy grad relatert til alder, med en hazard ratio på 10.6 blant personer 18-29 år. HR avtok raskt med stigende alder og var bare 1.5 blant de eldre enn 90 år. Den økte mortalitetsrisikoen var særlig høy de første ukene etter at målingen var gjort.

Forskerne konkluderer at et positivt troponin resultat var forbundet med en klinisk viktig økt risiko for død uavhengig av alder, selv i de tilfeller der troponin verdien lå bare litt over normalverdien. Den økte risikoen var særlig fremtredende blant yngre pasienter.