Ultralyd av nerver i nakken

I en retrospektiv studie evaluerte forskerne nytten av høyoppløselig ultralyd i utredningen av cervikale perifere nerver ved nevropati hos 56 pasienter¹. MR blir ofte holdt frem som gullstandard ved bildediagnostikk av slike tilstander. I løpet av det siste tiåret er nytten av høyoppløselig ultralyd blitt vist for kompresjonsnevropatier, nerveskader og inflammatoriske nevropatier. Forbedringer i ultralydteknologien gjør det nå mulig å få gode bilder av individuelle nerver.

Ved ultralydundersøkelsen kunne undersøkeren identifisere supraskapularnerven, den lange thorakale nerven, den spinale aksessoriske nerven og frenusnerven i de fleste av tilfellene. Disse nervene ble identifisert hyppigere med ultralyd enn med MR (98 prosent vs 81 prosent). Ultralydfunnene korrelerte med MR og nerveledningsfunn og hadde lik eller bedre samsvar med den endelige kliniske diagnosen enn MR.

Selv om studien var liten og undersøkerne ikke var blindet, mener forfatterne at denne studien bidrar til å styrke dokumentasjonen for at ultralyd effektivt kan visualisere og bedre diagnostikken av nevropati i cervikale perifere nerver.

Ulempen med disse funnene er at ultralydundersøkelsen er svært avhengig av dyktigheten til undersøkeren.