Ultralyd etter første febrile urinveisinfeksjon hos barn

Urinveisinfeksjon er en vanlig bakteriell infeksjon hos barn som er vist å forekomme hos knappe 2 prosent av gutter og vel 8 prosent av jenter før 7 års alder¹. Ifølge akuttveilederen i pediatri² er ultralyd den foretrukne bildeundersøkelsen. Den medfører ingen strålebelastning, men er avhengig av undersøkerens dyktighet. Ultralyd er førstevalg som undersøkelse ved alvorlige og/eller gjentatte febrile urinveisinfeksjoner. Patologi som det letes etter, er vesikoureteral refluks, dilatasjon av nyrebekken, calyces og/eller ureteres, stor blære og dysplastiske nyrer. Tidspunkt for når ultralyd skal utføres, er avhengig av klinisk presentasjon og debutalder.

I Norge er anbefalingen² hos barn under 3 år som er klinisk medtatt og innlegges med en febril urinveisinfeksjon, vanligvis å gjøre en ultralyd av nyre/urinveier under innleggelsen (f.eks innen 1–3 dager). Hos barn som er eldre, individualiseres tidspunkt ut i fra alvorlighet/hyppighet, og man kan hos mange bestille ultralyd elektivt innen 3 mnd.

Ved funn av abnormaliteter på ultralyd kan ytterligere undersøkelser og intervensjoner forebygge fremtidige urinveisinfeksjoner, nyreskade og kronisk nyresykdom³.

Internasjonalt varierer retningslinjene^3-7, noe som reflekterer usikkerhet om den kliniske nytten av å gjøre ultralyd av nyrene etter den første febrile urinveisinfeksjonen⁸. Det angis at nyreultralyd har dårlig sensitivitet (40 prosent) og noe bedre spesifisitet (75 prosent)⁹. I tillegg kommer bekymring for overdiagnostisering ved funn av abnormaliteter som barnet ikke har noen nytte av å få diagnostisert.

Formålet med den aktuelle systematiske oversikten og metaanalysen publisert i JAMA Network¹⁰ var å undersøke prevalens av abnormaliteter i urinveiene og funn av klinisk viktige abnormaliteter ved ultralyd etter den første febrile urinveisinfeksjonen hos barn.

29 studier ble inkludert og omfattet 9170 barn. Median prosentandel gutter var 60 prosent. Prevalens av påviste abnormaliteter ved ultralyd var 22 prosent både for alle aldre og for barn under 24 måneder. Prevalens av klinisk viktige abnormaliteter var 3 prosent for alle aldre og 4,5 prosent for barn under 24 måneder. De hyppigste påviste funnene var hydronefrose, pelviektasis og dilatert ureter. Kirurgisk korreksjon var blitt utført på 1,4 prosent.

Konklusjon: Resultatene tyder på at 1 av 4 til 5 barn med første febrile urinveisinfeksjon vil få påvist en urinveisabnormalitet på nyreultralyd og 1 av 32 vil ha en abnormalitet som endrer klinisk behandling. En betydelig heterogenitet i de inkluderte studiene viser nødvendigheten av å få utført prospektive longitudinelle studier for fullt ut å evaluere den kliniske nytten av nyreultralyd etter første febrile urinveisinfeksjon.