Uønskede hendelser ved kirurgi

Det har skjedd store endringer innenfor kirurgien over de siste tiårene. Minimale invasive prosedyrer er blitt innført ved en rekke inngrep. Implementering av sjekklister for kirurgisk sikkerhet har blitt supplert med forbedret recovery etter operasjonsprotokoller. I tillegg kommer at en betydelig andel av de kirurgiske inngrepene i dag gjøres poliklinisk mot at de tidligere ble utført på inneliggende pasienter.

På grunn av disse endringene ønsket forfatterne av denne retrospektive kohortstudien publisert i BMJ, å undersøke sikkerheten forbundet med kirurgi¹. Pasientmaterialet var hentet fra 11 sykehus i USA. 1009 pasienter ble tilfeldig plukket ut ("randomly selected") fra en total gruppe på 64.121 voksne henvist til kirurgi i 2018.

Blant de 1009 pasientene som ble gransket, oppstod uønskede hendelser ("adverse events") hos 38 prosent. I 16 prosent av tilfellene dreide det seg om større uønskede hendelser ("major adverse events"). 60 prosent av disse uønskede hendelsene ble vurdert som potensielt mulige å forebygge, hvorav 21 prosent var definitivt forebyggbare.

De fleste uønskede hendelsene var knyttet til kirurgiske prosedyrer (49 prosent), fulgt av medikamentbivirkninger (27 prosent), helsetjenesterelaterte infeksjoner (12 prosent), pasientrelaterte hendelser (11 prosent) og reaksjoner på blodtransfusjoner (0,5 prosent).

Uønskede hendelser skjedde hyppigst på avdelinger for generell behandling (49 prosent), etterfulgt av operasjonsstuer (26 prosent), intensivavdelinger (13 prosent), recoveryrom (3 prosent), akuttmottak (2 prosent) og andre sykehuslokasjoner (7 prosent).

Profesjonene som var mest involvert, var behandlende leger (90 prosent), etterfulgt av sykepleiere (59 prosent), leger i utdanning ("residents") (50 prosent), utøvere på avansert nivå (29 prosent), og stipendiater (12 prosent).

Oppsummert skriver forfatterne at uønskede hendelser ble identifisert hos mer enn en tredjedel av pasientene innlagt på sykehus for kirurgi, med nesten halvparten av hendelsene klassifisert som alvorlige og de fleste var potensielt mulig å forebygge. Funnene understreker det kritiske behovet for kontinuerlig forbedring av pasientsikkerhet, som involverer alle helsepersonell, gjennom perioperativ behandling.