Vaksine mot Epstein-Barr virus under utprøving

Epstein-Barr virus, EBV, tilhører herpesvirusfamilien og er et av de vanligste menneskelige virusene. Viruset er et DNA-virus. Det spres gjennom kroppsvæsker, først og fremst spytt. Anslagsvis 6-7000 tilfeller av infeksiøs mononukleose forekommer hvert år i Norge (i USA 125.000); Omtrent 10 prosent av disse personene utvikler tretthet som varer seks måneder eller lenger. Omtrent 1 prosent av alle EBV-infiserte individer utvikler alvorlige komplikasjoner, inkludert hepatitt, nevrologiske problemer eller alvorlige blodavvik. EBV er også assosiert med flere maligne sykdommer, inkludert mage- og nasofaryngeal kreft og Hodgkin og Burkitt lymfomer, samt autoimmune sykdommer som systemisk lupus erythematosus og multippel sklerose.

Om lag halvparten av befolkningen har gjennomgått EBV-infeksjon som barn, de aller fleste uten klinisk sykdom. Disse har EBV-antistoffer uten å ha hatt klinisk mononukleose.

I USA har nå National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID), en del av National Institutes of Health, lansert en fase 1 studie for å evaluere en forebyggende vaksine mot EBV¹. Ifølge direktør ved NIAID, Anthony S. Fauci, er målet at en slik vaksine skal kunne forhindre eller redusere alvorlighetsgraden av infeksjon med Epstein-Barr-viruset, redusere forekomsten av infeksiøs mononukleose, samt redusere forekomsten av EBV-assosierte maligne sykdommer og autoimmune sykdommer.

Studien vil evaluere sikkerheten og immunresponsen til en EBV gp350-Ferritin nanopartikkelvaksine med en saponinbasert Matrix-M-adjuvans². Vaksinen virker mot EBV-glykoprotein gp350, som finnes på overflaten av viruset og virusinfiserte celler. EBV gp350 er også det primære målet for nøytralisering av antistoffer som finnes i blodet til personer som er naturlig infisert med EBV. Adjuvansen er ment å forsterke immunresponsen indusert av testvaksinen.

Studien vil inkludere 40 friske frivillige voksne i alderen 18 til 29 år, hvorav halvparten har bevis på tidligere EBV-infeksjon (seropositive), mens den andre halvparten er seronegative. Deltakerne vil få en serie på tre 50 mikrogram injeksjoner av den eksperimentelle vaksinen i overarmsmuskelen, etterfulgt av 30 til 60 minutters observasjon etter hver dose. Den andre og tredje dosen vil bli gitt 30 dager og 180 dager etter startdosen, med oppfølgingsbesøk mellom hver vaksinasjon og telefonsamtaler mellom besøkene. Det forventes at deltakelse er nødvendig i 18 til 30 måneder, og studien forventes å vare i fire år.