Velstand og fattigdom - ulikheter i Norge

I en kommentarartikkel i The Lancet Regional Health konkluderer to norske forskere ved NTNU at den nordiske modellen svikter når det gjelder å beskytte sårbare barn¹.

I en ledsagende lederartikkel² skriver forfatteren at Norge feires over hele verden for sin rikdom, eksepsjonelle levestandard og robuste velferdssystem. Med sine store inntekter og jevnlig plassering som et av de ti beste landene i World Happiness Report, er Norge et symbol på velstand og velvære. På tross av dette truer en økende sosioøkonomisk gradient med å forverre helseulikhetene.

Andelen individer som bor i lavinntektshusholdninger i Norge har gradvis økt fra 8,1 prosent til 10,1 prosent det siste tiåret, der fattigdom særlig rammer innvandrerbefolkningen. I 2022 var over 30 prosent av individer født utenfor Norge og EU i fare for fattigdom eller sosial ekskludering, mot i underkant av 15 prosent for de som er født i Norge. Disse tallene understreker at det haster med å ta tak i de sosioøkonomiske faktorene som bidrar til fattigdom og ulikhet i Norge.

Ifølge Statistisk sentralbyrå levde 10,6 prosent av barna i Norge (rundt 102 600 barn) i familier med husholdningsinntekt under 60 prosent av medianinntekten fra 2020 til 2022³. I perioden 1999-2001 var dette tallet 3,3 prosent³.

Nyere forskning fremhever årsakssammenhengen mellom lavinntekt og ugunstige helseutfall hos barn og unge⁴. Fattigdom i barndommen kan føre til dårlig fysisk og mental helse, som igjen kan redusere sosioøkonomisk oppnåelse i ung voksen alder, og forsterker en syklus av ulemper som vedvarer inn i senere liv^5-6. Dette understreker behovet for tidlige tiltak for å hjelpe barn som lever i fattigdom.

Til tross for Norges rykte for å fremme likestilling og like muligheter, viser virkeligheten en urovekkende økning i inntektsforskjeller^7-8. NTNU-forskerne påpeker at her behøves politiske tiltak, ikke bare for å heve minsteinntektene i samfunnet, men også tiltak for å gjøre noe med de følelsesmessige og ressursstressende faktorene som fattigdom forårsaker i familier. Forskning viser at lav foreldreinntekt betyr dårlig barnehelse gjennom økt foreldrestress og begrensede økonomiske ressurser eller tidsressurser til å investere i barns utvikling⁹.

Realitetene med barnefattigdom i velstående nasjoner, inkludert de nordiske landene, gir ifølge NTNU-forskerne et presserende krav om en mer robust sosialpolitikk som må utformes med et omfang og en intensitet som samsvarer med graden av ulempe.