Videreutvikling av vektreduserende medisiner
Hvorfor har GLP-1-agonist kombinert med GIP og/eller GCG-agonist større vektreduserende effekt enn GLP-1-agonist alene hos overvektige voksne uten type 2-diabetes?
Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
23. jan. 2025
Det var spørsmålet forskerne stilte seg i en oversiktsartikkel publisert i Diabetes, Obesity and Metabolism1 om utviklingen innenfor fedmereduserende medisiner.
Den globale prevalensen av overvekt eller fedme er spådd å øke fra 42 prosent i 2020 til 54 prosent i 2035, med totalt nesten 3,3 milliarder voksne med overvekt eller fedme om 10 år2. Fedme er en kronisk tilstand og kan føre til en rekke komplikasjoner som diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, alkoholfri steatohepatitt og obstruktiv søvnapné. Vekttap på 5–10 prosent eller mer anses som klinisk meningsfullt for å gi færre komplikasjoner og redusere dødeligheten3. Selv om mange kan redusere vekten på tradisjonelt vis gjennom kostendringer og økt fysisk aktivitet, så er langsiktig vedlikehold av en lavere vekt vanskelig for de fleste på grunn av komplekse nevrohormonelle, fysiologiske og atferdsmessige faktorer4.
Ifølge forfatterne av denne artikkelen har farmakoterapi blitt en sikker og effektiv strategi i fedmebehandlingen. Bariatrisk kirurgi gir minst like stor vektreduksjon, men er et invasivt og irreversibelt inngrep - og vektoppgang etter kirurgi er en bekymring5.
GLP-1 agonister gir et stort vekttap gjennom å minske matinntaket og forsinke tømningen av magesekken. Endringer i fedmemedisinene som gjør det mulig å blokkere flere reseptorer eller produksjonsveier samtidig med ett unimolekylært polyfarmakologisk preparat, markerer en revolusjonerende forbedring i GLP-1-basert fedmefarmakoterapi6.
Den doble agonisten tirzepatid aktiverer både GLP-1 og glukoseavhengige insulinotrope polypeptid (GIP) reseptorer og gir økt vekttap sammenlignet med konvensjonell GLP-1 monoagonist. Nye data tyder på at den doble GLP-1/glukagon (GCG) agonisten, så vel som den triple agonisten GLP-1/GIP/GCG gir enda større vektreduksjon enn konvensjonell GLP-1 monoagonist7-8.
En dypere forståelse av disse unimolekylære GLP-1-baserte agonistene med flere angrepsmål mot gastrointestinale hormoner vil gi oss økende innsikt om deres kliniske anvendelse, bidra til høyere grad av individualisert behandling og veilede utviklingen av nye legemidler for fedmebehandling.
Kilder
- Jiang Y, Zhu H, Gong F. Why does GLP-1 agonist combined with GIP and/or GCG agonist have greater weight loss effect than GLP-1 agonist alone in obese adults without type 2 diabetes?. Diabetes Obes Metab. Published online November 26, 2024. doi:10.1111/dom.16106 DOI
- World Obesity Day Atlases. Obesity Atlas. World Obesity Federation Global Obesity Observatory. 2024. Accessed August 22, 2024. data.worldobesity.org
- Ryan DH, Yockey SR. Weight loss and improvement in comorbidity: differences at 5%, 10%, 15%, and over. Curr Obes Rep. 2017; 6(2): 187-194. doi:10.1007/s13679-017-0262-y DOI
- Aronne LJ, Hall KD, Jakicic MJ, et al. Describing the weight-reduced state: physiology, behavior, and interventions. Obes Silver Spring Md. 2021; 29(Suppl 1): S9-S24. doi:10.1002/oby.23086 DOI
- Cohen RV, Petry TB. How to address weight regain after bariatric surgery in an individualized way. Rev Endocr Metab Disord. 2023; 24(5): 993-1002. doi:10.1007/s11154-023-09806-4 DOI
- Zhou Q, Li G, Hang K, Li J, Yang D, Wang MW. Weight loss blockbuster development: a role for Unimolecular Polypharmacology. Annu Rev Pharmacol Toxicol. 2024. doi:10.1146/annurev-pharmtox-061324-011832 DOI
- le Roux CW, Steen O, Lucas KJ, Startseva E, Unseld A, Hennige AM. Glucagon and GLP-1 receptor dual agonist survodutide for obesity: a randomised, double-blind, placebo-controlled, dose-finding phase 2 trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2024; 12(3): 162-173. doi:10.1016/S2213-8587(23)00356-X DOI
- Jastreboff AM, Kaplan LM, Frías JP, et al. Triple-hormone-receptor agonist Retatrutide for obesity—a phase 2 trial. N Engl J Med. 2023; 389(6): 514-526. doi:10.1056/NEJMoa2301972 DOI