Virkningsmekanismene til GLP-1 agonister
GLP-1 reseptoragonister har blitt sentrale i behandlingen av fedme og type 2 diabetes, først og fremst gjennom appetittundertrykkelse og metabolsk regulering. Men hva vet vi mer om disse mekanismene?

Terje Johannessen, professor dr. med.
Sist oppdatert:
2. apr. 2025
Det er The American Journal of Medicine (Am J Med) som presenterer en oversikt over mekanismene til glukagon-lik peptid-1 reseptor agonister (GLP-1 RAs) som fører til vekttap1.
GLP- RAs har blitt sentrale i behandlingen av type 2 diabetes og fedme. Disse midlene etterligner effekten av endogen GLP-1, som produseres i tarmen som respons på matinntak2 og som fysiologisk raskt blir inaktivert3.
Gitt deres doble rolle i å regulere glukosemetabolisme og kroppsvekt, har GLP-1 RAs fått betydelig oppmerksomhet ikke bare i diabetesbehandlingen, men også for deres antifedmeeffekt blant personer uten diabetes.
Per nå er fire GLP-1 RAs godkjente for bruk i Norge: liraglutid, dulaglutid, semaglutid og tirzepatid. Av disse har semaglutid og tirzepatid vist best effekt. Tirzepatid innebærer en ytterligere bedring i effekten ved overvekt og fedme. Det er en kombinasjon av GLP-1 RA og glukoseavhengig insulinotropisk polypeptid (GIP) reseptor ko-agonist.
Ettersom nye midler rettet mot flere metabolske veier forventes å komme på markedet, er det et økende behov for å forstå hvordan både eksisterende og nye terapier modulerer sult og energibalanse slik at resultatet blir vekttap. Det er både sentrale og perifere veier i appetitt- og energireguleringen.
Sentralt modulerer GLP-1 RA hjerneregioner som kontrollerer appetitten, og påvirker nevrotransmittere og peptidfrigjøring for å regulere sult og energiforbruk. Hjernestammen og hypothalamus er viktige strukturer i denne reguleringen4. GLP-1 RAs binder seg til GLP-1 reseptorer i hjernestammen og forsterker aktiviteten til serotonerge nevroner i de områdene av hjernen som utløser en følelse av metthet og reduserer trangen til å spise5.
Perifert forbedrer GLP-1 RA glykemisk kontroll ved å øke insulinsekresjonen, redusere glukagonfrigjøring, forsinke ventrikkeltømningen og regulere tarmhormoner6. De reduserer også triglyserider og LDL-kolesterol, reduserer fettvevsinflammasjon, minimerer ektopisk fettavsetning, og fremmer generell metabolsk helse.
Nye doble og triple ko-agonister rettet mot GLP-1 sammen med GIP og glukagonmekanismer er under utprøving, og det forventes at de kan ytterligere forbedre vekttapet og metabolsk fleksibilitet.
Ifølge artikkelen i Am J Med kan dette i nær fremtid gi klinikere og forskere innsikt som kan optimere effekten av nåværende og fremtidige fedmebehandlinger.
- Moiz A, Filion KB, Tsoukas MA, Yu OH, Peters TM, Eisenberg MJ. Mechanisms of GLP-1 Receptor Agonist-Induced Weight Loss: A Review of Central and Peripheral Pathways in Appetite and Energy Regulation. Am J Med. Published online January 31, 2025. doi:10.1016/j.amjmed.2025.01.021 DOI
- Müller TD, Finan B, Bloom SR, et al. Glucagon-like peptide 1 (GLP-1). Mol Metab. 2019;30:72-130. doi:10.1016/j.molmet.2019.09.010 DOI
- Drucker DJ. Mechanisms of Action and Therapeutic Application of Glucagon-like Peptide-1. Cell Metab. 2018;27(4):740-756. doi:10.1016/j.cmet.2018.03.001 DOI
- van Bloemendaal L, Ten Kulve JS, la Fleur SE, Ijzerman RG, Diamant M. Effects of glucagon-like peptide 1 on appetite and body weight: focus on the CNS. J Endocrinol. 2014;221(1):T1-T16. Published 2014 Mar 7. doi:10.1530/JOE-13-0414 DOI
- Alhadeff AL, Rupprecht LE, Hayes MR. GLP-1 neurons in the nucleus of the solitary tract project directly to the ventral tegmental area and nucleus accumbens to control for food intake. Endocrinology. 2012;153(2):647-658. doi:10.1210/en.2011-1443 DOI
- Alhabeeb H, AlFaiz A, Kutbi E, et al. Gut Hormones in Health and Obesity: The Upcoming Role of Short Chain Fatty Acids. Nutrients. 2021;13(2):481. Published 2021 Jan 31. doi:10.3390/nu13020481 DOI