Y-kromosomet og kreft

Tidsskriftet Nature har publisert to studier som tyder på at Y-kromosomet har betydning for hvorfor menn har lavere overlevelse ved noen kreftformer enn kvinner¹. Studiene kombinerer data fra mus og mennesker.

Det er spesielt kolorektal kreft og blærekreft som er mer aggressive kreftformer blant menn. I den ene studien² finner forskerne at tap av hele Y-kromosomet i noen celler, noe som skjer naturlig ettersom menn eldes, øker risikoen for aggressiv blærekreft og kan føre til at blæresvulster unngår å bli oppdaget av immunsystemet. I den andre studien³ ser man at et bestemt Y-kromosom-gen hos mus øker risikoen for at kolorektale krefttilfeller sprer seg til andre deler av kroppen.

Studiene tyder på at det er en genetisk komponent som spiller inn.

Livsstil har lenge fått skylden for at mange ikke-reproduktive kreftformer har en tendens til å være hyppigere og mer aggressive hos menn enn kvinner. Menn røyker mer og drikker mer alkohol, for eksempel. Men selv når slike faktorer er gjort rede for, vedvarer noen forskjeller i kreftfrekvens eller alvorlighetsgrad mellom menn og kvinner⁴.

En forskergruppe studerte humane blærekreftceller som enten hadde tapt sitt Y-kromosom spontant eller hadde fått det fjernet ved hjelp av CRISPR-teknologi³. De fant at slike kreftceller var mer aggressive når de ble transplantert inn i mus, sammenlignet med celler som fortsatt hadde sitt Y-kromosom inntakt. Dessuten så de at immuncellene som omga svulstene uten Y-kromosomer, ofte var dysfunksjonelle.

Hos mus var et terapeutisk antistoff som kan gjenopprette aktiviteten til disse immuncellene, mer effektivt mot slike Y-frie svulster enn mot svulster som fortsatt hadde Y-kromosomet sitt³. En tilsvarende trend ble funnet i menneskelige svulster.

Forskergruppen som studerte kolorektalkreft blant mus, fant at et gen på Y-kromosomet svekker forbindelsen mellom svulstceller, noe som gjør at disse cellene oftere løsner og sprer seg til andre områder av kroppen. Når dette genet ble fjernet, ble svulstcellene mindre invasive og ble lettere oppdaget av immuncellene. Noe som potensielt kan utnyttes terapeutisk.

Kontrasten mellom de to funnene - en beskyttende rolle for Y-kromosomet ved blærekreft og en skadelig rolle for et Y-kromosom-gen ved kolorektalkreft - viser ifølge forskerne hvordan ulike kreftsykdommer har forskjellig biologisk atferd. Det kan variere ikke bare med hvilket organ som rammes, men også med svulstens lokalisasjon i organet og tilstedeværelse eller fravær av andre genetiske mutasjoner.