Økt forsyningssikkerhet

Pandemien økte oppmerksomheten om hvor sårbare globale forsyningskjeder av legemidler kan være. Nasjonale beredskapslagre øker forsyningssikkerheten for viktige legemidler.

Regjeringen vedtok våren 2020 å opprette beredskapslager for kritisk viktige legemidler for primær- og spesialisthelsetjenesten for opptil seks måneders forbruk¹. Lager styrker den samlede helseberedskapen i en krise og kan være en buffer ved mangelsituasjoner.

Primærhelsetjenesten

DMP overtok ansvaret for den nasjonale legemiddelberedskapen fra Helsedirektoratet i 2024, og dermed også ansvaret for beredskapslageret til primærhelsetjenesten. Apotekgrossister er pålagt å opprettholde et ekstra lager av kritisk viktige legemidler for opptil seks måneder². Legemidlene er lagret hos de tre grossistene Alliance Healthcare (AHN), Norsk medisinaldepot (NMD) og Apotek 1.

Det er Helse- og omsorgsdepartementet som etter innspill fra en bredt sammensatt spesialistgruppe, bestemmer hvilke legemidler som skal omfattes av beredskapsplikten.

Spesialisthelsetjenesten

Beredskapslageret for spesialisthelsetjenesten består av ulike deler. Felles er at legemidlene ligger på lager hos sykehusenes hovedgrossist (AHN).

Det er spesialistgruppen, som på oppdrag fra DMP og regionale helseforetak, anbefaler utvalget av legemidler som skal beredskapslagres.

Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har ulik eierstyring og finansiering. For spesialisthelsetjenesten er grossistenes forpliktelser regulert i privatrettslige kontrakter, i primærhelsetjenesten gjennom forskrift. Sjukehusapoteka Vest har ansvaret for forvaltningen av begge ordningene³.

Rullerende lager

For å unngå at legemidlene går ut på dato, rulleres lagrene slik at de legemidlene som har kortest holdbarhetsdato leveres til apotek eller sykehus
først.